Årets tall til Samordna opptak viser at det er hele 25 prosent flere søkere til ingeniørutdanningene sammenliknet med i fjor.
Norsk ungdom har med andre ord fanget opp signalene om at det mangler tusenvis av teknologer i norsk næringsliv.
Søkertallene er samtidig et resultat av mange år med sterkt fokus og målrettet arbeid for å styrke realfagsinnsatsen i norsk skole.
Opprettelsen av RENATE-senteret og vitensentre er blant tiltakene som har bidratt til økt interesse for naturvitenskap og teknologi.
Letesjef Hans Christen Rønnevik og hans kolleger i geologiselskapet Lundin skal ha noe ære for de fantastiske søkertallene.
Da de gjorde sitt kjempefunn på Utsirahøyden i fjor sommer, kom det en helt ny giv inn i næringen. Tenk at man kunne finne så mye olje i et område man har boret i siden 60-tallet.
Regjeringens oljemelding var også viktig for den nye optimismen fordi den viser at det er politisk vilje – selv i en regjering med SV – til å satse på olje- og gassutvinning i Nord-Norge og nordområdene, selv om Lofoten ble vernet.
Antall søkere på oljerelaterte studier har økt fra 4859 til 7859 – en økning på hele 61 prosent i løpet av bare ett år.
Til petroleumsfagene på NTNU har søkertallene økt med 84,9 prosent. Petroleumsteknologi i Stavanger hadde en økning på over 65 prosent.
Søkertallene indikerer at de lærestedene som tilbyr masterstudium i oljerelaterte teknologifag, som universitetene i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø, er de mest populære.
Dette kan fort bli et problem for noen av høyskolene som sliter med fusjonsprosesser og ikke har funnet sin faglige og forskningsmessige plattform.
Spesielt gledelig er det at flere kvinner søker seg til teknologifag. For eksempel har 22 prosent flere kvinner søkt sivilingeniørstudiet ved NTNU i år.
Søkertallene reiser også nye problemstillinger. En av de viktigste er mangelen på studieplasser.
Når det er opp til seks søkere for hver studieplass, sier det seg selv at mange vil bli skuffet. Mange læresteder trenger flere lesesalsplasser og nye laboratorier.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen som nå også har overtatt ansvaret for forskning og høyere utdanning, må sørge for at det allerede i revidert nasjonalbudsjett blir bevilget penger til opprettelse av nye studieplasser på de mest populære lærestedene.
Som tidligere finansminister og partileder bør Halvorsen ha større gjennomslagskraft i regjeringen enn Tora Aasland som gjorde en god innsats som statsråd.
Men vi har heller ikke glemt løftet om gratis skolemat.
Les også:
Dette er de mest populære studiene
– Vi har ikke plass til flere ingeniørstudenter
