Gjøvik: – Jeg har hatt spesielt utbytte av forelesningene om informasjonssikkerhet, forteller spanske Lara Lloret Iglesias.
Hun deltar på CERNs sommerskole for informatikk, som i år er lagt til høyskolen et steinkast fra Mjøsa.
I alt spanderer 52 master- og doktorgradsstudenter fra hele verden et par ferieuker på skolebenken ved CERN School of Computing, CSC. Det er første gang på 34 år at den kjøres i Norge.
Tidobling av hackerangrep på ett år
– Vi har sett hva Gjøvik har å by på, spesielt innenfor IT-sikkerhet. Derfor oppfordret jeg høyskolen til å søke om å få holde årets sommerskole, forklarer skolesjef François Flückinger.
Internett
Hvis du mener å ha hørt navnet før, kan årsaken være at professoren i datanettverk deltok sterkt i Tim Berners-Lees arbeid med å ”finne opp” internett. Nå er han direktør for CSC.
De aller fleste studentene er knyttet til det store akseleratoreksperimentet ved CERN i Sveits, Large Hadron Collider, LHC. Noen hospiterer ved institusjonen i Genève, mens andre er engasjert i sine respektive hjemland. Etter 20 års forberedelser, skal forskerne lage kollisjoner mellom protoner i et forsøk på å gjenskape energien som ble utløst da universet ble skapt. Oppstarten er 10. september.
Grid
Dette arbeidet engasjerer forskere over hele verden, og nøkkelordene er samarbeid og samkjøring av ressurser. Ikke minst dataressurser.
– Beregningene krever så stor datakraft at de kjøres i store globale nettverk, såkalt grid computing. På skolen lærer studentene å kode programvare som får disse grid-ene til å fungere, forklarer førsteamanuensis Are Strandlie ved Høgskolen i Gjøvik. Doktoren i eksperimentell partikkelfysikk har hatt tett kontakt med CERN i flere år.
Under panseret
Ved å lære mer om hva som skjer ”under panseret” øker studentene forståelsen for det som skjer i datanettverket når de bestiller datakraft.
– På den måten kan de bidra til å bedre kvaliteten på arbeidet. De utvikler rett og slett bedre verktøy i arbeidet sitt, sier CSC-direktør Flückinger.
For Daniel Rodrigues fra Portugal har skoleoppholdet litt omvendt funksjon. Han hospiterer ved CERN og jobber mer direkte med datasystemene.
– Her får jeg et innblikk i behovene til fysikerne som bruker systemene, forklarer han.
Ekstremt
– Studentene oppretter kontakt og nettverk seg imellom. Det gir bedre samarbeid i forskningen, sier Strandlie.
For det er ikke enkelt å jobbe sammen over store avstander.
– Her snakker vi om ekstreme samarbeidsutfordringer i forhold til annet internasjonalt samarbeid. Årsaken er at det er så mange institusjoner og personer involvert. Her lærer de kulturbygging på tvers av nasjonene, slik at samarbeidet skal flyte bedre, sier han.
Like barn
– Hjemme er det ikke alltid like lett å diskutere arbeidsområdet med folk som jobber innenfor det samme fagfeltet. Her er det derimot nok av likesinnede, sier spanske Lara Iglesias.
Denne kontakten er nettopp noe av det professor Flückinger på jakt etter.
– Studentene bygger et nyttig nettverk seg imellom. Det gjør det enklere å utveksle forskningsinformasjon i årene framover, sier skolesjefen.
Merkevare
Strandlie tror vertsrollen vil ha stor betydning for høyskolen.
– Vi jobber jo med å bygge en merkevare rundt høyskolen som utdannings- og forskningssted for informasjonssikkerhet. Når så mange hoder samles her, setter det Gjøvik på kompetansekartet, sier han.
PST-alarm: Datanettverk på vidt gap
Eksplosiv vekst av internett-trusler
