I den senere tid har det oppstått en viss skepsis til glidestøp som konstruksjonsmetode, fordi problemer som skader i betongoverflaten er oppstått under gjennomføring av enkelte glideoperasjoner.
Fossås forskningsarbeid gir økt kunnskap om glidestøp generelt. Dette vil forhåpentlig føre til at både kvaliteten på glidestøpte betongkonstruksjoner og økonomien vil bli forbedret på fremtidige glideprosjekter.
Glidestøp er en konstruksjonsmetode hvor betongen støpes ut lagvis i en glideform som løftes med jevne mellomrom. Når glideformen løftes, blir betongen utsatt for friksjonskrefter. Dersom friksjonskreftene overskrider betongens aktuelle strekkapasitet, kan skader oppstå i den glidestøpte betongoverflaten.
Risikoen for skader øker trolig med økende friksjon. I tidlig fase, mens betongen er fersk, er friksjonen lav. Når betongen har oppnådd en viss minimum av stivhet, vil friksjonen øke fordi det oppstår undertrykk i betongens porevann under hydratisering. Dette undertrykket er hovedsakelig forårsaket av kjemisk svinn og har vist seg å styre friksjonen som oppstår mellom glideformen og betongen under løfting.
Parametre som påvirker undertrykket i porevannet er hovedsakelig betongens materialsammensetning og løfteteknikk (løftefrekvens og løftehøyde). Valg av materialsammensetning og anvendt løfteteknikk vil derfor i stor grad påvirke friksjonen mellom glideform og betong.
Avhandlingen har tittelen "Slipforming of vertical concrete structures - friction between concrete and slipform panel." (Glidestøp av vertikale betongkonstruksjoner - friksjon mellom betong og glidepanel). Den er utført ved Institutt for konstruksjonsteknikk, NTNU, med professor Magne Maage som hovedveileder og sivilingeniør Sverre Smeplass og professor Malvin Sandvik, som medveiledere.
Arbeidet er utført med støtte fra Aker Engineering AS, Selmer Skanska AS, NCC Anlegg AS, Veidekke ASA, Norcem AS, Gleitbau Ges.m.b.H. og Norges forskningsråd.
