KLIMA: Klimagransker Per Jan Langerud svarer i TU 1208 på mitt tidligere innlegg, og jeg finner grunn til å kommentere dette. Først litt om Langeruds referanser. Han skriver at «19 000 amerikanske forskere uttrykker sin sterke skepsis til IPCC» og henviser til et nettsted som innbyr til en underskriftskampanje. Denne listen med alt fra Bachelors og oppover i gradene kan nær sagt hvem som helst henge seg på, og de som føler for det kan konsultere www.oism.org/pproject
En annen av Langeruds referanser går til en nyliberalistisk «thinktank», en artikkel/blogg som blant annet har referanse til det meget suspekte nettstedet Junkscience.com. Jeg ser ingen grunn til å kommentere denne referansen ytterligere. Videre hevder han at IPCC «mangler kunnskap om statistikk og prognoser», noe som er mildt sagt pussig formulert i og med at klimaforskning i vesentlig grad handler om dette. Herom har det foregått en debatt på forskning.no hvor det går fram at det slettes ikke er slik Rønhaug påstår, at «de fremste ekspertene» på dette området hevder IPCC ikke holder mål.
Så til hans faglige argumenter. Han skriver at jeg er «skeptisk til at det kommer mye CO 2 opp fra havet». Men det har jeg aldri skrevet, Langerud, hvor i all verden har du det fra? At havet utgjør endel av karbonsyklusen på planeten, vet vi vel alle sammen. Poenget er at menneskeskapt CO 2 akkumuleres fordi planetens karbonsluk ikke er i stand til å absorbere all CO 2. Derfor øker nå CO 2-mengdene. Ingen klimaforsker benekter det, men det gjør altså klimagransker Langerud. Han kan jo reflektere litt over følgende fakta som alle indikerer at han tar feil : Mengden av O 2 i atmosfæren synker i takt med forbrenningen. CO 2 i luft øker raskere på den nordlige halvkule (der mesteparten av forbrenningen skjer). Havets innhold av karbon øker, og det øker mer i overflaten enn på dypet. Jeg håper Langerud kan begrunne hvordan hans hypotese kan holde vann satt opp mot disse fakta.
For å begrunne sitt syn hevder Langerud i tidligere innlegg at oppholdstiden til CO 2 kun er fem år. Poenget her er at vi må forholde oss til en justert oppholdstid av en helt annen størrelsesorden, som tar hensyn til alle faktorer som inngår i karbonkretsløpet, inkludert det meget sentrale poeng med havet. Det Langerud gjør er å ignorere dette, og hans hypotese blir derfor helt feil. Han finner ingen publikasjoner som støtter ham i dette.
Langerud hevder så at det ikke er målt noen økning av drivhuseffekten. Kanskje Langerud da kan svare på hvorfor temperaturen i stratosfæren synker – et sikkert tegn på økt drivhuseffekt? Langerud påstår så at global temperatur synker og henviser til de siste 10 årene. Året 1998 var et ekstremår, og dette skyldes en usedvanlig sterk stillehavsfaktor El Nino. Det blir meningsløst å sammenligne ethvert år etter 1998 med dette året fordi klima handler om langtidstrender. Dersom vi ser på utjevnet temperatur, er det en viss utflatning de siste 10 år. Dette bør ikke overraske noen. Klimaet har både sine naturlige svingninger og i vår tid et menneskeskapt avtrykk. De som forventer at validering av klimaforskernes prognoser må innebære en 100 prosent nøyaktig temperaturutvikling i forhold til prognosene, bør kanskje sette seg litt mer inn i hva klimaforskning handler om.
Til slutt benevner Langerud IPCC som «galskap». Ham om det. Jeg konstaterer bare at hans argumenter nesten uten unntak ikke holder vann, og jeg må jo si at jeg ikke håper IPCC eller politikere baserer sitt arbeidet på så tynt grunnlag som Langeruds argumenter. Noe jeg tror de ikke gjør.
Arne Moen
