I 1998 ankom Anne-Lise Børresen-Dale det prestisjetunge Stanford-universitetet for å diskutere forskningssamarbeid. Hodet hennes var fullt av ideer om hvordan svulstprøvene hun hadde arbeidet med i årevis, kunne utnyttes videre, Mange ønsket kloa i det enestående vevsmaterialet, som var opparbeidet, analysert for genetiske forandringer og lagret gjennom mange år, i påvente av ny teknologi for å studere genuttrykkene. Forskningssjefen ved Avdeling for genetikk ved Radiumhospitalet hegner om sin forskning, og hun aktet ikke å gi fra seg de godt karakteriserte kreftprøvene uten videre.
- Jeg ville ikke sende fra meg prøvene, fordi vi må selv være med der der skjer, bygge allianser og utvikle egen ekspertise.
Biokjemikeren fra NTH har satt norsk forskning på brystkreft og andre kreftformer på verdenskartet. - Jeg lærte tidlig av min gamle sjef Kåre Berg at jeg måtte ut i verden for å komme noen vei.
Hun trosset 1970-tallets konvensjoner og reiste ut alene som nygift, etter bare ett år som stipendiat. Siden har det blitt forskningsopphold i USA, Tyskland og Finland.
Moldejenta visste helt fra hun var liten at det var forsker hun skulle bli. Mye takket være onkel Bernt, biokjemiker og en av grunnleggerne av Hermetikkindustriens Laboratorium på 1940-tallet. Han sørget for at jentungen fikk sitt første kjemisett. 20 år senere gikk hun ut fra NTH med toppkarakter. Etter studier av fisk og bakterier, fristet det medisinske miljøet mer. Dermed ble det doktorgrad ved Institutt for medisinsk genetikk ved Universitetet i Oslo. - Koblingen mellom teknologiske løsninger og medisinske/biologiske problemstillinger er veldig fascinerende, sier hun.
På Institutt for kreftforskning har Børresen-Dale æren for to teknologier til bruk i mutasjonsanalyse. Radiumhospitalet mottar fortsatt royalties for hennes elektrofereseapparat, som produseres og selges på tiende året av en av verdens største bioteknologiselskaper, amerikanske Bio-Rad.
- Teknologer er like viktige som gode klinikere i moderne kreftforskning. Det er ikke så lett for en medisiner, som aldri har sett hva som kan gå galt i laboratoriet, å vite hvilke teknikker som egner seg best ved en gitt problemstilling.
Hun har fått Kong Olav V's kreftforskningspris, publisert 300 vitenskapelige artikler og holdt foredrag verden over. I dag er hun enke, de to døtrene er voksne og Børresen-Dale vier seg fullt og helt til forskningen.
Forskningssjef Anne-Lise Børresen-Dale (55) ved Radiumhuset er sivilingeniøren som har gått til topps i internasjonal kreftforskning.
Les mer på side 10:
Genportrett gir kreftsvar
