Planeten er spennende fordi den har de mest ekstreme temperaturene og den tetteste strukturen av alle planetene i vårt solsystem.
Reisen til Merkur skal besvare minst seks spørsmål: Hvorfor er planeten så tung? Hvilken geologisk historie har den? Og hva slags kjerne? Hvordan er magnetfeltet? Hva er de lyse materialene ved polene? Og hvilke av planetens lettløselige stoffer er de viktigste for hva som skjer der?
Sonden heter Messenger etter oppdraget: Mercury Surface, Space Environment, Geochemistry and Ranging. Den har tre drivstofftanker og en kraftig LVA-motor med dyse; LVA står for Large Velocity Adjust.
Sonden sendes ut i rommet ved hjelp av gravitasjonen til vår egen klode og til Solen og Merkur. Til slutt parkerer den seg i bane rundt Merkur og starter målingene, i 2008. To store solpaneler lader et nikkelhydrogenbatteri som driver apparatene om bord.
Dels tar sonden digitale bilder som sendes tilbake til bakkekontrollen, dels har den en rekke finurlige måleinstrumenter:
Gammastråle- og nøytronstrålespektrometre, røntgen-ditto for å studere lavenergi røntgenstråler reflektert fra overflaten, magnetometer på en 3,6 meter lang bom, laserhøydemåler, atmosfære- og overflate-spektrometer, energiartikkel - og plasmaspektrometer, og Dopplermåler som bl.a. skal registrere avvik i planetens skorpe og kjerne.
