Tildelingen av vedlikeholdskontrakter er norgeshistoriens største så langt.
Aker Offshore Partner stakk av med halve potten etter å ha slått kloa i kontraktene for Tampen-området. ABB Offshore Systems sikret seg oppdragene på Troll og Sleipner. Den siste andelen gikk til samarbeidsselskapet Aker Reinertsen som skal vedlikeholde Statoils anlegg på Åsgard, Norne og Heidrun. Det betyr at over 550.000 arbeidstimer skal utføres i den midtnorske regionen hvert år, som tilsvarer litt over 300 årsverk. Kontraktssummen er 2,5 milliarder kroner.
Hjelper småleverandører
Utbyggingen av offshorerelatert industri har ikke vært like naturlig i de nordlige fylkene som på sørvestlandet. Men ettersom utbyggingene i Norskehavet fortsetter, bør den geografiske nærheten til feltene lokke næringslivet i regionen ut på banen. - Midt-Norge ligger 15-20 år etter i offshoreutvikling. Dette er en fin anledning for det lokale næringslivet til å komme på banen, sier pressekontakt ved Statoils driftssenter i Stjørdal, Per Kotte.
Både Statoil og Aker Reinertsen har jobbet aktivt med å gjøre småindustrien i Nordland, på Møre og i trøndelagsfylkene oppmerksom på mulige oppdrag som kommer og hvordan de skal forholde seg til disse. Industriseminarer om dette tema er avholdt i Kristiansund, Orkanger, Trondheim, Stjørdal, Verdal, Bodø og Narvik. - Vedlikeholdsoppdrag er gjerne små, trivielle og enkle for leverandørindustrien, sier daglig leder i Aker Reinertsen Frank Wettland. Småprodusentene må imidlertid fylle de krav som stilles til offshoreleveranser. Gratis hjelp ytes til bedrifter som ønsker å forbedre kvalitetssikkerheten slik at de kan kvalifiseres til å bli underleverandører for Aker Reinertsen.
Gullkantet samarbeid
Aker Maritime og Reinertsen gruppen eier femti prosent hver i selskapet, som ble dannet med tanke på å vinne de store vedlikeholds- og modifikasjonskontraktene på norsk sektor. - Vi i Reinertsen innså at vi var for små til å kunne ta disse oppgavene alene, derfor tok vi kontakt med flere av de store aktørene i markedet, sier Wettland. Både Kværner og ABB ble kontaktet, men det var Aker som endte opp som samarbeidspartner. De hadde liten engineering-kapasitet i regionen, noe som for dem gjorde Reinertsen til en attraktiv partner.
Grunnen til at det ble mer enn bare samarbeid var enkel: - Statoil er restriktiv overfor kontrakter med samarbeidskonstallasjoner, derfor dannet vi ett selskap. Nå har Statoil bare én part å forholde seg til.
Ressursene til oppdraget skal hentes fra Aker og Reinertsen lokalt. Ingeniørkompetansen og fabrikasjonsfasilitetene ligger hos Reinertsen i Trondheim og på Orkanger, mens offshoreoperatører finnes hos Aker. Basen til Heidrun- og Åsgardfeltene ligger i Kristiansund, derfor er det hensiktsmessig å la Aker Møremontasje utføre hasteoppdrag derfra. Ingen av dem har personell i Brønnøysund og Sandnessjøen, som er henholdsvis helikopter- og utstyrsbase for Norne. Derfor skal de leie verkstedskapasitet og rekruttere bemanning lokalt.
Samboerskap
Den langsiktige kontrakten på til sammen elleve år åpner for et tett samarbeid mellom operatør og leverandør. Wettland har tro på at Statoils vedlikeholdsgruppe skal bli en integrert del av hans organisasjon. - Vi skal få til et godt samboerskap med Statoil, forsikrer han.
Per Kotte er forventningsfull med tanke på den nye måten de organiserer drift- og vedlikeholdsarbeidet på: - Tidligere har vi hatt tre til fire selskaper som har vært inne på Heidrun, Åsgard og Norne, mens vi nå får bare én å forholde oss til. Samtidig ser vi for oss at Aker Reinertsen skal innlemmes og bli en del av Statoil-systemet. De vil få tilgang til våre datasystemer og SAP-program og være en tiltrodd medarbeider som vi ikke skal drive å dobbeltsjekke, understreker han.
Situasjonen krever at Statoils ansatte må få et annet forhold til kontraktøren, noe som krever en tilvenningsperiode. - Vi skal bruke resten av året til å finne ut hva dette betyr, for vi ser nok ikke alle løsninger der vi står nå, tror Kotte.
