Enkle rutiner og godmarkedsføring har gjort mange flinke til å brette, stappe og returnere tomme melke- og juicekartonger. Ifølge reklamen resirkuleres våre gamle kartonger til nytt papir, som kan brukes til trykksaker, reklamemateriell og konvolutter. Problemet er bare at de fleste fortsatt skriver sine brev på kritthvitt papir og sender dem i kritthvite konvolutter. Papir fra resirkulerte kartonger er ikke helt hvitt. På grunn av manglende etterspørsel etter slikt papir hoper de gamle melkekartongene seg nå opp på mottaksanleggene.
Røykerne som er kastet ut av restauranter og barer har fått følge av utallige varmelamper. De er til stor glede for dem som fortsatt nyter nikotinen i dype åndedrag og sikkert nødvendig i kampen om gjestene. Energibevisste og eldre generasjoner med nøysomhet i ryggmargen gremmes. En ting er å tenne bål på fjelltur, noe annet er å sette elektriske varmeovner ute om vinteren!
De fleste bruker egen bil. Med litt tilpasning kunne kjørt kollektivt. Vi varmer opp husene med panelovner istedenfor å bruke energisparende varmesystemer. Vi kjøper også haugevis av forbruksartikler tjukt innpakket i emballasje.
Hvorfor gør vi dette? Kort og godt fordi de aller fleste i det daglige opptrer opportunistisk (les: setter øyeblikkelige fordeler og enkelhet fremfor prinsipper). Hvis det hvite papiret er billigere enn det resirkulerte, hvis bareieren trenger varmelamper for å få gjester eller hvis bilen er mer bekvem enn T-banen i morgenrushet, er valget for de fleste enkelt.
Hva kan vi gjøre? Ønsker vi å vri forbruk og handlemønster i en miljøvennlig retning, må de miljøvennlige valgene være de prefererte også når vi opptrer opportunistisk. I praksis må de miljømessig riktige valgene enten være rimeligere eller ha en høyere (opplevd) kvalitet – helst begge deler – enn alternativene. Vi har mindre miljøvennlige alternativer fordi disse allerede har vist seg billigere eller mer hensiktsmessige. Det er tross alt bedre for bareieren å fyre for kråka enn å miste gjester. I alle fall med dagens strømpriser.
Noen overganger til mer miljøvennlige løsninger kan drives av markedet. For eksempel gikk salget av varmepumper opp da strømprisen økte. De fleste miljøvennlige alternativene trenger likevel noen dytt i rumpa, skal de ha en sjanse mot de etablerte løsningene. Når forbrukeren ikke vil ta kostnaden, kreves politiske valg og prioriteringer. Lovverk, støtte til miljøvennlige løsninger og avgifter på alternativene er naturlige virkemidler.
Norske politikere har gjort mange slike valg og prioriteringer de siste hundre år, noe som er grunnlaget for det samfunnet vi har i dag: Et av verdens beste offentlige helsevesen, en utbygd vei- og infrastruktur i hele vårt langstrakte land, et omfattende trygde- og pensjonssystem. Vår landbruksstruktur er også et resultat av modige politiske valg. Enkelte forhold i samfunnet kan ikke utsettes for den enkeltes opportunistiske innfall og utfall eller styres av markedskreftene alene.
Dersom vi bestemmer at miljøutfordringene er en av dette århundrets største utfordringer, kan det være at miljøløsninger trenger et løft tilsvarende løft gjort på andre områder i forrige århundre.
Tenker vi, for Norges del, litt ”opportunistisk” også her, trenger ikke dette nødvendigvis bare å ha en kostnadsside. Tør vi å gjøre grepene tidlig i et internasjonalt perspektiv, kan det danne grunnlag for industri og kompetanse, som kan høstes når etterspørselen etter miljøvennlige løsningen øker i større markeder. Dette gjelder resirkulert papir, intelligente løsninger for røykernes kalde rumper, eller CO 2-rensing.
