De hule vindturbinbladene er konstruert av et par cm tykt glassfiberlaminat med epoxy eller polyester. Plastmaterialet beskyttes mot nedbrytende UV-stråling av et 0,2-0,3 mm tykt lag med maling. Når denne malingen slites ned, blir turbinbladets overflate ujevn. Det reduserer kraftproduksjonen.
I Energy Innovations egen forundersøkelse «Condition-Based Maintenance Services for wind turbine systems» for VRI Rogaland, anslås det at lav til middels erosjon på turbinbladene reduserer vindturbinenes årlige kraftproduksjon med 4 prosent. Krafttapet for en 7 MWs offshore vindturbin beregnes da til 1,35 millioner kWh per år, mens det årlige inntektstapet beregnes til 511.000 kroner.
Rapporten «Delivery models for offshore wind» fra Norsk industri understøtter dette ved å anslå at lav til middels erosjon på turbinbladets «leading edge» kan redusere kraftproduksjonen med 1-5 prosent.
.png)
Tuppen utsatt
Et vindturbinblad minner om en flyvinge. Det er den tykkeste og avrundede delen som kalles leading edge, og det er den som skjærer gjennom lufta. Trailing edge i bakkant, er smalere. Vindturbinbladene må tåle mye juling fra elementene. Storm, hagl, snø, regn, salt og støv slår mot vindturbinbladene. Belastningen er størst ytterst, der tuppen beveger seg gjennom lufta i 250-300 km/t.
– Det er særlig den siste tredjedelen av leading edge, ytterst på rotorbladet, som får erosjonsskader, sier Viktor Szamosvari, turbinbladinstruktør hos Energy Innovation.
– Ikke minst på grunn av lynnedslag. Vann i ørsmå sprekker i overflaten forvandles til damp, noe som forsterker slitasjeskadene, fortsetter han.
Høy sikkerhet
Energy Innovation holder til i Egersund Energy Hub. De tilbyr en lang rekke kurs godkjent av GWO (Global Wind Organization). Mange av kursene havner i genren HMS siden det krever god kunnskap om sikkerhet når arbeidsplassen er 120 meter over bakken. Opptil fem kurs i uka, hver med 2-12 deltakere, utdanner personale til å jobbe på vindkraftanlegg både på land og til havs.
Mens en vindtekniker jobber inne i nacellen (maskinhuset) med å etterse og vedlikeholde elektronikk, hydraulikk og mekanikk, skal turbinbladteknikerne ut og inspisere og reparere turbinbladene hengende i tau fra spesialdesigna plattformer, lifter eller mobilkraner.
– GWO har utarbeidet standardene til minstekrav for å jobbe i vindturbinene på land og til havs. Vi er først ute i Norge med kurset GWO Blade Repair, sier Frank Emil Moen, daglig leder i Energy Innovation.
Av sikkerhetshensyn skal alltid minst to stykker jobbe samtidig i vindturbinen.
– Ingen utrykningsetater kommer tidsnok opp stigen i det 100-140 meter høye tårnet. Blir en arbeider skadd, må kollegaen fire ham ned i tau. Derfor er HMS-kursing så viktig, sier kurssjef og instruktør Kjetil Bentsen.
Utsira Nord: Kan ta i bruk en helt ny type havvindturbin
Omskoleres
Stig Pedersen, som jobber oljerelatert på verftet til Aibel i Haugesund, var blant de første kursdeltakerne på GWO Blade Repair da hans arbeidsgiver Caera, som nylig har kjøpt opp Energy Innovation, spurte om han var interessert i å jobbe med vindkraft.
– Det ville jeg. Vindkraft er den nye olja, sier Pedersen.
Han respekterer høyden han en dag skal jobbe i.
– Det høres vilt ut, men på en kjekk måte, sier Pedersen og smiler bredt.
GWO Blade Repair er et introduksjonskurs. Deltakerne lærer om laminatmaterialene i vindturbinbladene, hvordan de er bygget opp og hvordan de håndteres.
– Kursdeltakerne lærer å kjenne igjen og reparere skader. Dette er overflatevedlikehold, ikke strukturelle reparasjoner, understreker Szamosvari.
Ifølge Moen, skal Energy Innovation videreutvikle dette første kurset til mer avanserte kurs innen turbinbladreparasjon.
– Vi forventer kursdeltakere fra land som ikke har dette på plass, og forventer stor etterspørsel gitt den raske veksten i vindkraft, sier Moen som også er utviklingssjef for Offshore Wind, Norwegian Offshore Wind Cluster.
Jevnlig inspeksjon
Szamosvari anslår at vindturbinblad ideelt bør inspiseres og vedlikeholdes hvert annet år for å motvirke produksjonstapet som erosjonen på turbinbladene gir.
– Industrien jobber med å finne ut hva som er riktige vedlikeholdsrutiner, sier Szamosvari.
Vindkraftselskapet Zephyr har flere vindkraftanlegg fra Vestland i sør til Tromsø i nord. De reparerer ikke vindturbinene selv, men har serviceavtaler med turbinleverandørene. Driftsdirektør i Zephyr, Siv Sannem Inderberg, kjenner ikke spesifikt til Energy Innovations nye kurstilbud GWO Blade Repair, men er positiv til tilbudet.
– Det er kommet veldig mange vindparker i drift i Norge. Da er det godt med innenlands kompetanse på alt av vedlikehold, sier hun.
John Henning Seglem deltok på kurset GWO Advanced Rescue Training under Teknisk Ukeblads besøk hos Energy Innovation. Han er baseleder for Siemens Gamesa Renewable Energy og jobber til daglig med vedlikehold av vindkraftanlegg rundt Egersund. Hans arbeidsplass er inne i nacellen der han sjekker elektronikk og sensorer.
– Jeg skal ikke ut på rotorbladene. Den kompetansen må vi leie inn, blant annet av de som kurses i GWO Blade Repair her, sier han.
Artikkelen ble først publisert i Teknisk ukeblads månedsmagasin, 7/2021.
Tre blad kollapset på kort tid
