Statoil vurderer samtidig oljeutvinning i gass og kondensatfeltet Snøhvit, for om mulig å kombinere dette med en utbygging av Goliat.
Da må feltet settes i drift i 2009 - 10.
Enis boringer på Goliat har vist at det er større oljemengder i feltet enn opprinnelig antatt. Da feltet ble oppdaget i 2000, anslo Eni at ressursgrunnlaget lå på 43 millioner fat.
Dobler
De nye boringene i lavere lag i geologien kan ha mer enn doblet reserveanslaget. Dette kan gi grunnlag for den første oljeutbyggingen på norsk sokkel i Barentshavet.
Statoil vurderer også å utvinne olje fra Snøhvit-feltet. Opprinnelig var det overlatt til Hydro, men de fant det ikke regningssvarende, la hele prosjektet i en skuff, og trakk seg ut av Snøhvit-lisensen.
Men med eventuell oljeutvinning fra Goliat, kan flere lisenser og felt dele på kostnadene og infrastruktur. Dermed kan en utvinning av olje fra Snøhvit igjen være interessant.
Tidskritisk
I motsetning til Eni med Goliat, er oljeutvinning fra Snøhvit tidskritisk. Utfordringen for Statoil er at dersom de skulle bestemme seg for å utvinne olje fra Snøhvit, må utvinningen starte relativt raskt etter at produksjonen av gass kommer i gang i 2007.
Oljen må ut før trykket blir for lavt til å utvinne den.
Eni har tid til å vente til det finnes teknologi på markedet som tilfredsstiller alle miljøkrav. Goliat - feltet ligger midt mellom Snøhvit og land, rundt 70 kilometer fra Melkøya.
Ingen andre oljefelt langs kysten ligger så nærme land og en sårbar kystsone. Derfor vil det stilles ekstra strenge krav til sikkerheten rundt en eventuell utbygging av feltet.
Må være økorobust
Først skal Goliat erklæreres for kommersielt drivverdig, så skal det utvikles en plan for utbygging og drift som er i tråd med de kravene som vil stilles i Forvaltningsplanen for Barentshavet som kommer til våren.
Allerede er det krav til null utslipp fra virksomhetene i Barentshavet, og det er fortsatt uklart hva som vil komme frem av Forvaltningsplanen.
.png){kind=logo}
Både befolkning og politikere i Nord-Norge er positive til en eventuell utbygging. Men feltets størrelse tåler ikke de helt store utbyggingene. Det må finnes et alternativ som er både økonomisk og økologisk robust.
God tid - dårlig tid
Sentrale kilder i Oljedirektoratet mener at Eni har tid til å vente til billigere og fullt ut akseptable tekniske løsninger er funnet.
Samtidig er det grunn til å frykte at Eni kan bli presset av Statoil til å velge en løsning de ellers ikke ville ha valgt.
Andre mindre oljeselskap på sokkelen merker dette.
Tre alternativer
Det foreligger tre alternativer til utvinning. Ilandføring med terminal på Melkøya. En FPSO (flytende produksjons- og lagerskip) på Goliat-feltet, eller en FPSO lenger ute, ikke langt fra Snøhvit.
Selve brønnene blir stående på havbunnen. Ilandføringsløsningen krever havbunnsseparasjon. Ved ilandføring til Melkøya er det behov for å injisere en inhibitor for å hindre voksing i oljerøret.
Etter hva Teknisk Ukeblad erfarer, er det vurdert å bruke kondensat fra Snøhvit til dette.
Skip billigst
Den klart rimeligste løsningen er et produksjons- og lagerskip. Ulempen med dette at at det øker risikoen for oljeforurensing.
Men teknologen er velprøvd og har vært kjørt i 10 år i Norskehavet utenfor Nordland uten problemer. Dette alternativet vil ikk gi like mange faste arbeidsplasser i land.
En kombi-løsning med Snøhvit kan bety olje fra Snøhvit og gass fra Goliat som kan gi mer klingende mynt i Oljefondets kasse.
I tillegg kommer FPSO-en lenger ut fra land - noe som gir bedre reaksjonstid dersom ulykken skulle være ute. Løsningen innebærer langt bedre økonomi for Snøhvit, samt mulighet for å kunne realisere et tog to for LNG-fabrikken på Melkøya med flere arbeidsplasser på land. Ulempen er at en slik utbygging må bestemmes raskt.
32 timer før oljen når land
I et foredrag under oljekonferansen Petro 2005 i Harstad la Eni frem en omfattende konsekvensutredning med hensyn på miljøet. Systemene rundt boringene må være så sikre at utblåsning ikke kan forekomme.
En ilandføringsløsing er ifølge Eni sikrest. Skulle olje komme på havet, vil det ta kort tid før den når land på nordsiden av Sørøya og Imsøya. Dette krever ekstra oljevernberedskap i området. Dette mener Eni kan komme hele befolkningen til gode, fordi denne også vil være til nytte ved eventuelle skipsulykker.
I perioden januar - februar er sannsynligheten lavest for at olje kan nå land fordi dominerende vindretning er sørvest. Totalt har Eni gjennomført 1800 simuleringer av utslipp. Korteste drivtid til land var 32 timer. Midlere drivtid er 40 timer. Beredskapen er lagt opp til å kunne håndtere situasjoner med kortest drivtid.
Materiell som må anskaffes for å håndtere eventuelle utslipp, skal tilbakestille naturen slik den var før et utslipp.
