Nok et klimatoppmøte er over. Det feires i store deler av pressen, men har COP28 og deltagerne i Dubai egentlig innfridd forventningene?
Det enkle svaret er at det kommer an på hvilke forventninger du la til grunn. I tillegg kommer det an på hvilke kriterier du måler etter og hvilket felt du er opptatt av. Forhandlingene og møtet har dreid seg om en rekke ulike områder, ikke bare utslipp.
Ingen utfasing
Vi har diskutert alt fra den overordnede finansieringen av klimaløsninger, nedkjøling av planeten, hydrogen, natur, klima og helse til fornybar energi, energieffektivisering, mat og landbruk samt rettferdighet i det grønne skiftet. For ikke å glemme utfasing av fossilt.
Det siste var i ferd med å skyve dette møtet langt over i kategorien «bad COP». Men flertallet håndterte finten fra det emiratiske presidentskapet i tolvte time, bokstavelig talt. Dette er det som feires, men er formuleringen egentlig så progressiv?
Både olje- og gassproduserende land, og flere utviklingsland, motsatte seg kravet om «utfasing». Opec samlet troppene underveis i møtet, og presidiet for COP28 forsøkte seg så på en finte hvor fossilenes fremtid ikke ble nevnt i det hele tatt.
I samme slengen fjernet de også den mildere utgaven om å «trappe ned» – og hele fase ut eller trappe ned-debatten, som var det klimatoppmøtet hadde dreid seg om frem til den siste dagen, var dermed nullet ut. Dermed dreide hele det siste døgnet seg plutselig om å omtale fossil energi eller ikke.
Sjeikenes sjakktrekk
Sjeikenes sjakktrekk fungerte, og løsningen ble et slags kompromiss om en global «omstilling vekk fra fossil energi». Den norske regjeringen kaller sin egen innsats «historisk», men denne formuleringen er jo egentlig det stort sett hele verden, inkludert vertslandet, har holdt på med lenge.
For selv om Emiratene er like nedsauset i olje som Norge, er de, som Norge, også offensive på fornybar energi og grønne løsninger. Nullutslippsbyen Masdar City bygde de allerede for 15 år siden. De opprinnelige formuleringene knyttet til fossil energi, som det så ut til at det var flertall for, forsvant som dugg for den sterke Dubai-solen.
Teksten vil ikke redde klimaet
Det er selvfølgelig bra at fossil energi beskrives og at det ikke ble gjennomslag for å fortsette ufortrødent som i dag. Likevel er ikke disse formuleringene like offensive som enkelte skal ha det til. Det er en intensjon. Fin nok, men det er ikke denne teksten som vil redde klimaet.
Det vi likevel ser konturene av, er at Norge fremover vil oppleve et stadig økende press på spagaten vi allerede står i, mellom klima og olje.
Det som i størst grad gjør dette til en «good COP», er formuleringene knyttet til fornybar energiproduksjon, energieffektivisering og målet om tredobling av fornybar energi innen 2030.
Verden er nå også enige om at såkalt ineffektive subsidier av fossil energi som ikke berører energifattigdom eller rettferdig omstilling, skal fases ut så raskt som mulig. Det er bra.
Eget klimafond til utviklingsland
I tillegg ble det allerede første dagen på klimatoppmøtet vedtatt å opprette et eget fond som skal støtte utviklingsland som er særlig utsatt for de negative konsekvensene av klimaendringene. Dette var svært viktig for deltagere fra mange av utviklingslandene.
Til nå er det kommet tilsagn om nesten 800 millioner dollar til dette fondet, og her bidrar Norge tyngre enn størrelsen vår skulle tilsi. Dette er viktig for å sikre at alle land, også de som ikke har bidratt til klimakrisen og som ofte av den grunn ikke har særlig sterk økonomi, men som rammes uforholdsmessig hardt, får hjelp fra oss som har tjent oss rike på olje og gass.
Avtalen om et globalt mål for klimatilpasning sørger også for at rike land minst må doble finansieringen av tilpasning i utviklingsland innen 2025. Det er viktig.
Om dette er en good COP eller bad COP, er ikke åpenbart, men det som er klart, er at ingenting av det vi diskuterte i Dubai, vil bety noe som helst med mindre vi klarer å følge opp ordene med handling. Det som er tydelig, nå som vi reiser fra ett autoritært land til det neste for å delta i klimaforhandlinger, er at COP’ene ikke kan avvikles, men de må helt klart utvikles.
EU-splittelse om kjernekraft-støtte