ENERGI

Google skrinlegger sin vindkraftdrage – norske Kitemill satser på høydevindkraft

Kjøper opp skotsk partner og forbereder høydevindpark på Lista.

Det norske selskapet Kitemill har lenge testet sin høydevind-teknologi på Lista. Nå vil de - igjen - prøve å få til en større testpark der.
Det norske selskapet Kitemill har lenge testet sin høydevind-teknologi på Lista. Nå vil de - igjen - prøve å få til en større testpark der. Bilde: Jon Gjerde, Kitemill
1. mars 2020 - 18:00

I forrige uke ble det kjent at Google etter sju år gir opp vindkraftdragen Makani, som i august ble testet i havet utenfor Karmøy. Forklaringen fra Makani var at «veien til kommersialisering var lenger og mer risikabel enn vi hadde håpet».

Bare en uke etter, varsler det norske høydevind-selskapet Kitemill at de kjøper sin skotske samarbeidspartner KPS, og at de planlegger å sette opp en demonstrasjonspark for høydevind på Lista allerede neste år.

– Ja, vi satser. Vi har en bedre og mer realistisk plan enn Google og Makani, og vi hadde en mistanke om at de ville gi seg, sier daglig leder i Kitemill, Thomas Hårklau.

Tror på høydevindpark på Lista

Han mener at Makani har gapt over for mye, for tidlig.

– Så langt Kitemill kjenner til har ingen enda klart å introdusere ensin første turbin modell på større 250 kW på land, og vi har brukt mye tid på å undersøke dette. Makani ville likevel ha 600 kW offshore, der det koster 10–100 ganger mer enn på land, sier Hårklau.

Nå er målet til Kitemill nettopp å få noen millioner driftstimer, luke ut feil og få teknologien opp i større skala.

– Vi ønsker å bygge en park med fem høydevind-anlegg. Med 6000 driftstimer i året, ganger fem anlegg, vil vi få god driftserfaring, sier Hårklau.

Ikke skremt av billig vind og sol

Kitemill har hovedkontor på Voss og er eid av lokale investorer, samt at Kongsberg innovasjon eier 8 prosent. I fjor fikk Kitemill også 2,4 millioner euro fra EU-programmet Horizon 2020.

– Vi er bedre fundet enn noen gang, og jeg mener vi er i rute til å klare å gjennomføre planen våre på Lista i 2021. Men vi håper selvsagt å få flere investorer med på laget, sier Hårklau.

Daglig leder i Kitemill, Thomas Hårklau. <i>Foto: Kitemill</i>
Daglig leder i Kitemill, Thomas Hårklau. Foto: Kitemill

Da Alphabet/Google trakk seg ut av Makani, var det med begrunnelse i at mange i bransjen tror at det er langt fram til storskala flygende vindkraft. De peker også på at prisen på vind- og solenergi har sunket dramatisk de siste årene.

Det skremmer ikke Hårklau. Heller ikke at havvind vokser i rekordfart, mens prisen stadig synker.

– Vi er ikke en konkurrent til verken offshore vind eller konvensjonell vindkraft. Mens vanlige vindturbiner henter vindressurser opp til 200 meters høyde, kan vi høste ressursene over 200 meter. Om man ser på utfordringene med kraftproduksjon og landareal, vil vår teknologi bli viktig, tror Hårklau.

Nedre Røssåga transformatorstasjon er en viktig stasjon i sentralnettet i Nordland. Strømnettet i Norge får nye utfordringer med å balansere strømmen og unngå flaskehalser etter hvert som vi får mer strøm fra sol og vind.
Les også

KI gir mer stabil strømforsyning fra sol og vind

Krever mindre materialer

En annen fordel med flygende vindkraft, er at det krever langt mindre materialer. Cirka 90 prosent mindre, ifølge Hårklau.

– Så selv om vanlig vindkraft har falt drastisk i pris, bør vi kunne levere til halve kostnaden. De ligger 40 år foran oss, men terskelen for oss er langt lavere for å bli et reelt alternativ.

Mens Makani satset på å generatorer oppe i kiten, har Kitemill generatorene på bakken og en enkelt line opp til kiten. Begge selskapene har vertikal start og landing.

– Makani havnet på et sidespor der svært få gjorde det samme som dem. Men vi tror konseptet til Makani også vil være realiserbart, sier Hårklau.

Kjøper software og patenter fra Skottland

Ved å kjøpe samarbeidspartneren KPS får Kitemill tilgang til software, patenter, simulatorer og digitale verktøy. Selv om de ikke har overtatt forpliktelser overfor de ansatte i KPS, ser Hårklau for seg å fortsette å samarbeide med flere av dem.

– KPS har hatt store ambisjoner og drift offshore i stor skala. Vi tror teknologien får godt fotfeste i mindre skala først, og at vi stegvis kan gå opp i stor skala. Men de har gjort mange beregninger som gir gode veikart for oss fremover, sier Hårklau.

I utkastet til det nye partiprogrammet til Arbeiderpartiet understrekes behovet for mer vindkraft på land. Ap-nestleder Tonje Brenna etterlyser et stemningsskifte i folket. Bildet er fra Storheia vindpark.
Les også

Ap ønsker mer vindkraft

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.