Neste år utvides kvotemarkedet kraftig. En rekke nye, norske bedrifter og bransjer vil bli omfattet av det utvidede kvotesystemet når det kobles opp mot EUs kvotemarked neste år.
Hittil har det norske kvotemarkedet omfattet rundt 10-15 prosent av Norges totale klimagassutslipp. I 2008 blir markedet utvidet til å omfatte rundt 40 prosent av utslippene, noe som vil føre til over en dobling av antall kvotepliktige bedrifter.
Nå starter alvoret
Til tross for at regjeringen er kraftig forsinket i arbeidet med å innlemme kvotesystemet i EØS-avtalen, jobber Statens forurensingstilsyn (SFT) nå for fullt med å gjøre det mulig for norske bedrifter å handle i det europeiske systemet.
– Nå starter alvoret. Den nye kvoteforskriften stiller strenge krav til bedriftene. Vi har lært mye av den første fasen med norsk kvotehandel fra 2005-2007. Fra neste år når vi kobles opp mot EU, blir systemet kraftig utvidet. Nå blir også bedrifter som tidligere var fritatt på grunn av CO 2-avgiften inkludert, sier prosjektleder for SFTs kvoteprosjekt, Audun Rosland.
Nye bransjer
Dette gjelder blant annet offshoresektoren, som hittil ikke har vært med fordi de har betalt CO 2-avgift. Men EU tillater ikke regjeringen å unnta bransjer fra kvoteplikt av hensyn til andre skatter og avgifter, derfor blir nå hele petroleumssektoren inkludert.
Det samme gjelder treforedlingsindustrien, som i hovedsak har benyttet fyringsolje ved siden av bioenergi.
Må søke
Innen 10. oktober må alle berørte bedrifter søke SFT om tillatelse til kvotepliktig utslipp, tildeling av "gratiskvoter" og et program for hvordan de skal beregne og måle utslippene sine.
Om bedriftene søker for sent, blir utslippene deres ulovlige. Hva konsekvensene da blir for bedriftene, er ikke avgjort.
Også bioanlegg
Fjernvarmeanlegg blir også kvotepliktig, selv om de primært drives ved hjelp av avfall og bioenergi.
Årsaken til at fjernvarmeanlegg også rammes, er at de bruker mye fyringsolje eller gass som topplast, eller om de brenner for eksempel plast som en del av avfallet.
– Vi har hatt en grundig gjennomgang og mener vi har oversikt over alle potensielle kvotepliktige bedrifter, men vi kan ikke være 100 prosent sikre på at vi har hatt kontakt med alle bedriftene, sier Rosland.
Små forbrenningsanlegg
Han ber spesielt bedrifter med mindre små forbrenningsanlegg sjekke ut om de er kvotepliktige.
– Har bedrifter flere små forbrenningsanlegg med en samlet effekt innfyrt på mer enn 20 MW, er de kvotepliktige. Det er viktig at disse søker, for de må også søke om særskilt tillatelse til kvotepliktig utslipp. Om de søker for sent, kan de få ulovlige utslipp, sier Rosland.
Ulik pris
En del av kvotene deles ut gratis. For landbasert industri tilsvarer gratiskvotene i snitt 92 prosent av utslippene bedriftene hadde i 1998-2001. Petroleumsinstallasjoner offshore må imidlertid ut i EU-markedet og handle kvoter for å gjøre opp for alle utslippene sine. Bedrifter som ble etablert etter 2001 får ikke tildelt gratiskvoter.
Det er lite sannsynlig at Norge ikke rekker å bli en del av EUs kvotesystem ved oppstart 1. januar neste år. Forhandlingene om tilpasningene som må gjøres i EØS-avtalen pågår fortsatt. Norske bedrifter kan ikke selge sine kvoter på det europeiske markedet før det formelle er på plass.
Høyere pris?
Mange, blant annet Norsk Industri, reagerer på forsinkelsen, og mener det blant annet kan føre til dyrere kvoter for bedriftene. Rosland tror ikke nødvendigvis det blir konsekvensen.
– Dette er ikke noe stort problem, for kvoteoppgjøret skal ikke skje før i 2009. Først da skal bedriftene levere inn kvoter ut ifra hvor mye utslipp de har hatt. Når det gjelder pris, er det ingen automatikk i at disse er dyrere i starten på perioden. Prisen bestemmes av markedet. Men vi ønsker selvsagt å komme i gang så fort som mulig, sier Rosland.
Her er SFTs liste over kvotepliktige bedrifter.
