Gravemaskinen kan være ulovlig

Muldvarpmetoder, bedre kjent som No-dig-metoder, der man både kan legge nye rør og fornye gamle rør uten å grave åpen grøft, har vært i bruk i Norge i 30 år. Men teknikkene har ikke tatt av, de har vært forbeholdt spesielt interesserte og det er kun et fåtall entreprenører som tilbyr muldvarpmetoder. I dag brukes ikke muldvarpmetoder i mer enn 20 prosent av prosjektene der rør skal skiftes.

Det kan nå endre seg. Asplan Viak mener at det i enkelte tilfelle kan være brudd på lov om offentlige anskaffelser å grave åpen grøft, det kan også være brudd på naboloven.

– Ja, vi kan dokumentere at utslippene av CO ₂ blir redusert med opp mot 90 prosent om man unngår å grave grøfter, sier Bente Haukland Næss, miljøkoordinator i Asplan Viak.

Skeptisk

Advokat Harald Fosse hos Grette har større tro på naboloven enn lov om offentlig anskaffelse om noen vil kjempe mot grøftegraving.

– Jeg tror domstolene vil vegre seg for å legge seg bort i kommunens vurderinger. Det er mange hensyn som betyr noe her og jeg tror dette med miljø blir litt spinkelt. Jeg vil tro naboloven og naboenes interesser står sterkere, sier Fosse.

Internasjonal oppmerksomhet

Stiftelsen bak Asplan Viak har brukt et par hundre tusen kroner på å vurdere miljøeffektene ved muldvarpmetoder. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Porsgrunn kommune, Norsk Vann og foreningen SSTT, Scandianavian Society for Trenchless Technology

Rapporten presenteres på en internasjonal konferanse i regi av SSTT i Bergen 4. og 5. mai. Haukeland Næss venter at den vil skape oppmerksomhet.

Ved siden av miljøvurderingene har Asplan Viak også utviklet en miljøkalkulator, et verktøy som skal gjøre det enkelt å sammenligne graving av åpen grøft med muldvarpmetoder.

– Våre undersøkelse viser at muldvarpmetoder nesten alltid lønner seg. Vi vil nå be om et møte med KS. Det burde være en oppgave for dem å gjøre dette kjent blant kommunene, sier Haukland Næss.

Etterspørselen vil øke

Hun trekker sammenligninger mellom muldvarpmetoder og bruken av BIM i en stadig mer digitalisert verden.

– Ja, det blir omtrent som BIM. Til nå har det vært noen få som har drevet med det, men det vil spre seg, etterspørselen blir større og større. Vi har måttet lære oss å bruke BIM, og slik blir det nå med muldvarpteknikker. Nå som vi har laget verktøyet for å beregne miljø- og kostnadseffektene vil det bli langt lettere å følge de lovene som gjelder, og som mange ikke har vært klar over at de må ta hensyn til når VA-rør skal fornyes. Dette vil etter hvert bli en selvfølge.

muldvarpmetoder Er godt nok? I denne artikkelen har vi forsøkt oss med ett nytt ord. No-dig eller nodig har lenge vært bransjestandarden når det er snakk om rørlegging uten åpen grøft. Det er kort og greit, men det har en stor svakhet: Det er engelsk. For de som ikke er fortrolig med fagsjargongen er det ikke intuitivt hva no-dig betyr. Vi har forsøkt oss med nyordet muldvarpmetoder eller muldvarpteknikker. Det er norsk, og muldvarpen er kjent for å grave under bakken. En svakhet er at muldvarpen ikke har verdens beste rennomé, mens muldvarpmetoder, eller no-dig, er positivt. Si din mening: Har vi funnet et fornuftig norsk uttrykk, eller har vi bommet fullstendig? Har du bedre forslag så bli med i debatten og kom med din idé i kommentarfeltet under.