Datastudenter piratkopierer over en lav sko. NTNU mangler strategi, men vil nå revurdere sine holdninger. Mer enn syv av ti fremtidige dataeksperter og lederkandidater på høyt nivå synes det er helt i orden å stjele programvare. Flesteparten av dem som aksepterer programvaretyveri, vil også fortsette den ulovlige kopieringen når de har avsluttet studiene, ifølge en undersøkelse blant datastudenter på hovedfagnivå ved Universitetet i Oslo (UiO), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim og kommende sivilingeniører.
NTNUs prorektor Kathrine Skretting er overrasket over resultatet i spørreundersøkelsen, som stipendiat Hege Nordli ved Senter for teknologi og samfunn ved NTNU har gjennomført på oppdrag fra Teknisk Ukeblad.
– At akademikere har en oppfatning av at det er helt greit å stjele, er skandaløst, sier Eilert Hanoa i Business Software Alliance (BSA), den internasjonale interesseorganisasjonen for programvareleverandører.
Mangel på etikk
Av de studentene som synes det er greit å stjele programvare, sier nesten 90 prosent at de vil fortsette den ulovlige kopieringen også når de har avsluttet studiene.
Datastudentene skiller imidlertid mellom ulovlig kopiert programvare til privat bruk og til bruk i jobbsammenheng. Av de 222 studentene som sier de vil fortsette å kopiere programvare uten lisens også i fremtiden, vil 165 begrense dette til privat bruk. 34 sier at de vil fortsette piratkopiering uten slike forbehold.
Prorektor Kathrine Skretting innrømmer at universitetsledelsen ved NTNU helt mangler politikk og strategi når det gjelder ulovlig bruk av programvare. – Jeg stusser litt, disse tallene kan tyde på at vi må angripe dette på en annen måte enn vi har gjort, sier prorektoren.
Skretting antyder at disse ulovlighetene mer er et resultat av hvor lettvint det er å piratkopiere – enn at det er en bevisst økonomisk forbrytelse. – Vi må sikre god og hurtig tilgjengelighet til lovlig programvare for studentene.
NTNU har ingen organisert undervisning i etikk. Skretting henviser til de enkelte fakultetene og lærekreftene. – Vi i toppledelsen har ikke så mye kontakt med studentene og undervisningen, sier hun.
Lav yrkesstolthet
– Forferdelig, er Eilert Hanoas første reaksjon på tallene Teknisk Ukeblad presenterer. Han leder den norske avdelingen av Business Software Alliance.
– Det er naivt å tro noe annet enn at studenter til en viss grad piratkopierer. Men at yrkesstoltheten er så lav, sjokkerer meg.
Hanoa reagerer først og fremst på den høye andelen som sier at de vil fortsette å piratkopiere programvare også etter at studiene er avsluttet. – Jeg tror ikke du vil finne en eneste bilmekaniker- eller snekkerlærling som vil stjele verktøyet de skal bruke for å praktisere yrket etter endt utdanning. At akademikere har en oppfatning at det er helt greit å stjele, er skandaløst.
BSA-lederen sier at han vil ta denne problemstillingen opp med skoler og læresteder. – Utdanning dreier seg om mer enn å dytte fakta ned i halsen på studentene. Holdninger er også viktig. Når bedriftene ansetter nyutdannede dataeksperter med slike holdninger, får ikke bedriftene det betaler for. Denne undersøkelsen gir oss nok en grunn til å gå hardere inn på universitetenes ledelse og administrasjon, sier Hanoa.
Abstrakt tyveri
– Det har nok ennå ikke gått opp for oss hva det vil si å stjele noe som vi ikke kan ta og føle på, sier filosof Øyvind Kvalnes i en kommentar.
Kvalnes laget i fjor rapporten Etikk i næringslivet for Norges forskningsråd. Rapporten viste at det ikke sto så veldig bra til med moralen i norsk megler- og finansbransje. Nå ser det ut til at det ikke står så mye bedre til blant teknologene.
Kvalnes betegner det som meget spesielt at en så høy andel av godt voksne studenter, hvorav mange vil havne i lederposisjoner i norsk næringsliv, praktiserer tyveri. – Jeg tror ikke ungene får nok korrektiver hjemmefra – rett og slett fordi foreldrene ikke henger med i den teknologiske utviklingen. Det fører til at ungene må skape en forståelse av rett og galt på egen hånd.
Kvalnes mener også at det har vært vanskelig å få myndighetene til å ta problemet med piratkopiering alvorlig.
En større internasjonal undersøkelse gjennomført av The International Planning Research Corporation for Business Software Alliance (BSA) viser at 37 prosent av programvaren som er i bruk på norske PC-er, er ulovlig kopiert.
I alt stjal nordmenn programvare for 800 millioner kroner i 1999. Dette gjør oss til verstinger. Danskene er derimot det mest ærlige folkeferdet i Norden med 29 prosent ulovlig programvare. Tallene for Sverige og Finland viser 35 og 30 prosent.
Den omfattende rapporten viser at 36 prosent av programvaren som brukes i verden, er piratkopiert. Dette er en tilbakegang på 13 prosentpoeng siden 1994 og tilsvarer et tap på rundt 12 milliarder dollar for programvareindustrien. Nedgangen forklares med bedre support, lettere tilgang til gode og billigere programvarer og at publikum har fått større kunnskap om konsekvensene som er knyttet til bruk av ulovlig programvare, ifølge en pressemelding fra BSA.
