1. mars 2006 var det slutt for papirproduksjon på Norske Skogs Union Bruk i Skien. Mer enn 130 års industrihistorie ble avsluttet med en rull med blått avispapir. Hundre medarbeidere må finne seg ny jobb.
Litt lenger ned i Skiensvassdraget finner vi Porsgrunns Porselensfabrikk. Her har mye av arbeidet blitt overført til Øst-Europa, hvor arbeidskraften er billigere, og følger vi elven ut i fjorden finner vi også noen bedrifter som er i omstilling. Hydro har lagt ned magnesium-produksjonen med over 100 arbeidsplasser og Borealis på den andre siden av fjorden skal legge ned HDPE fabrikken. Nok en gang blir 100 arbeidsplasser borte.
Gjennom hele 1980 og –90 tallet skjedde en kontinuerlig nedbemanning på Hydro i Porsgrunn. Det som en gang var en sikker jobb, forsvant som dugg for solen.
Allikevel har ikke arbeidsledigheten blitt større i distriktet. Årsakene er at de fleste har klart å skaffe nytt arbeid, og nye bedrifter strømmer til, fordi gode industriarealer blir tilgjengelige. Grenlandsområdet klarer å opprettholde sin industriprofil, men industrien er annerledes enn den var for 10 - 15 år siden.
Færre unge
Men selv om antallet arbeidsplasser opprettholdes, sliter området med et stort problem. Ungdommen flytter ut, og fødselstallene er faretruende lave. De ligger langt under landsgjennomsnitt. Dette er tegn på at industriene har vært gjennom lange perioder med stillstand i arbeidsstokken, hvor rasjonaliseringer og omstillinger har gjort at de eldste arbeidstagerne blir værende igjen i bedriftene, mens de unge må flytte ut og finne seg arbeid andre steder.
Utfordringene i grenlandsregionen er mange. Arbeidsplasser forsvinner, ungdom søker ut, samt at området sliter med et image-problem, som svært forurenset og lite miljøvennlig. Skal industrien opprettholdes og den negative utviklingen snus. Både energi og råstofftilførslene til området sikres bedre enn hva som er tilfelle i dag.
Spares på ressursene
– Jeg vil fremheve at en av de største utfordringene i regionen er at kommunene, og i særlig grad Porsgrunn, bruker alt for lite ressurser på skolene. Ungdom blir ikke tilgodesett med de ressursene de har krav på. Resultatet blir at alt for mange faller utenom. I dag er det ikke rom for å ta opp denne ungdommen i industrien, og i stedet blir det lediggang. Dette er ikke å investere i fremtiden, sier leder av Tekna i Telemark, Stein Helleborg.
En del av problemet er også at det kommer for ut for få med realfaglig akgrunn. – Her på Borealis har vi ansatt indiske doktor ingeniører, men vi vet jo ikke hvor lenge de akter å bli Norge, forteller Helleborg, som til daglig er kjemiingeniør ved Borealis.
Avvikler
Borelalis i Bamble er i ferd med å avvikle en produksjonslinje for polyetylen. HDPE (Hig density poly etylen), og 100 personer står i fare for å miste arbeide. – Fabrikkene her oss oss er for små. Stort sett ligger fabrikkene langt under det som er normalstørrelsen på dagens anlegg. I dag investeres alt mer i Midt-Østen, fordi derer det kort vei til gassressursene og god tilgang på kapital og ressurser, understreker Helleborg.
.png){kind=logo}
Han kan fortelle at dersom den nylig utvidede crackeren skulle ha blitt bygget i dag, måtte den ha fire ganger så stir kapasitet som dagens anlegg. – Skal vi opprettholde arbeidsplasser og bedrift, må vi satse på nisjeprodukter. Ska vi forbli, må vi ha sikker råstofftilgang. Det betyr gassrør til Grenland.
Gassrør kan gi ny giv.
Under Innovasjon Norges Mulighetskoferanse i Tønsberg nylig, fortalte assisterende direktør i Hydro Insdustripark på Herøya, Per Wold at skalafordelene ved anleggene er borte. – Industrianleggene i Grenland er for små til å være konkurransedyktige. De må produsere mer per time skal de være lønnsomme nok. For anlegget Yara har på Herøya, må produksjonen øke med 20 prosent, uten at bemanningen øker.
En utfordring for industrien i Grenland det ikke har vært investert i tilstrekkelig infrastruktur. Det betyr ikke veger og jernbane, men energi og forsyning av råstoffer. Wold mener det er tvingende nødvending å få til et gassrør til området, hvis ikke vil deler av industrien forsvinne. – Rammebetingelsene må være tilstede for å at industrien skal utvikle seg. Da holder det ikke med transport av gass på båt. Investorene ser det slik at gass i rør gir økt forsyningssikkerhet. Jeg frykter for Borealis fremtid, sier Wold.
Wold er redd for at områdets kompetansefortrinn kan forsvinne om ikke det handles snart. – Vi må bygge industriplattformen basert på å utnytte de klyngene vi har. Ny industri må produsere noe der sluttverdien av produktet er høy. Vi må ha stabil energiforsyning. Det er på tide å slutte å utrede. Vi må tro at et gassrør til Grenland er lønnsomt og arbeide ut i fra det.
Svein Helleborg understreker at det i Europa er en helt annen giv når det gjelder statlige investeringer i infrastruktur. Der subsidieres gassrør slik at industrien får helt andre mulih\ghter til å konkurrere.
Spesialisering og nyskaping
Men til tross for nedleggelser, finnes de mange vellykkede omstillinger og nyskaping i området. I Skien hadde ABB en stor fabrikk for produksjon av elektrisk utstyr. Her ble deler av bedfriften nedlagt, mens det ble investert og bygget opp produksjon av mellomspenningsutstyr og ringsystemer. Denne bedriften har verdensansvar for å levere slikt utstyr for ABB og eksporterer til alle verdens hjører. Bortsett fra Kina, hvor folk fra Skien har bygget opp en tilsvarende bedrift for å dekke den enorme etterspørselen internt i landet.
I Porsgrunn finnes IT- bedriften Cardiac, som har bygget seg opp solid kompetanse innen industri og medisinsk teknikk. Bedriften har siden stiftelsesåret 1991 har stor suksess med sine Imatis-systemer. Dette er såkalt mellomvare som samler inn og presenterer data fra andre systemer på en forståelig måte. Både sykehussekstoren og norsk offshoreindustri er flittige brukere av systemene. Også selskaper som Hewlett Packard og Cisco er blant partnerne som viderefører systemene internasjonalt. Cardiac er ingen typisk industribedrift, men representerer noe av det som er fremtidens høyteknologiske arbeidsplasser hvor solid kompetanse innen forskjellige fagfelt og bransjer, bygges inn i salgbare produkter.
En nylig undersøkelse som ble gjennomført i grenlandsdistriktet viser at det i dag arbeider flere i IT-bedrifter enn det var ansatte på Hydro gjødsel-fabrikker på Herøya. Mange av disse IT-arbeidplassene er knyttet til industriell bruk av IT, hvor bedriftene drar ytte av den industrielle klyngen som finnes i området.
Flere aktører
Også på Norges største industriområde skjer det omstillinger. På midten av 60-tallet arbeidet det neste 6000 mennesker innenfor portene her, men dette er gadvis redusert som følge av effektivisering, nedleggelser og omstilling. I dag har rundt 2200 mennesker sitt daglige virke på Herøya. 30 bedrifter er i virksomhet her. Det gjelder viderføring av tidligere industri, men også nyetableringer og bedrifter som har flyttet til området fordi det er interasant å være en del av et større industrifellesskap. Da blir selv små bedrifter lagt merke til.
Siste skudd på stammen inn i industriparken er Skagarak Kraft som planlegger bygge et stort gasskraftverk på området. Hele 60 mål er satt av til dette formålet. Men flere av de nystartede bedriftene i parken er i ferd med å utvide virksomheten sin. Wood Polymer Technologies ASA (WPT), som produserer miljøvennlige trematrialer. de skal tredoble produksjonen av bygningsmaterialer og utvider staben med 20 personer.
Wold trekker frem REC Scanwafer som et godt eksempel på å utnytte eldre kompetanse og industriklyngen. Scanwafer ble etablert på Herøya i 2001 når magnesiumfabrikken ble avviklet. Bedriften produserer silisiumskiver til solcellepaneler. Og i disse dager ferdigstilles en ny produskjonslinje for å øke kapasiteten i bedriften, for solcellepaneler er etterspurt. – Kompetansen er vridd fra magnesium til silisium, samtdidg som bedriften drar nytte av den industrielle erfaringen som finnes i området, sier Wold.
Mot offshore
Arbeidsplasser vokser ikke på trær. Men en så god å produktiv grobunn som områdets industrielle historie, gir grunn for vekst i flere næringer. Den mekainske industrien i området var innrettet mot industrien, samt bygging av skip, med skipsverft i Porsgrunn, Brevik og Langesund. Men med fremveksten av skipsindustrien i Østen, møtte verftene veggen på slutten av 80 - tallet.
Samtidig vokste norsk offshorenæring sterkt. I stedet for utbygging av få store prosjekter, stod flere større og mellomstore felt for tur. Og da undervannsutbygginger ble kotyme på sokkelen, gav dette muligheten for små og halvstore mekaniske bedrifter å komme inn i markedet. Hallgeir Skogen ledet en bedrift som i alt vesentlig drev med stillasjearbeider, men hadde teft for forretninger og fikk etablert Grenland Offshore.
De gamle verftsarealene i Langesund lå åpne for ny virksomhet, og etter å ha fått flere store oppdrag fra FMC Kongsberg Subsea, var suksessen et faktum. Grenland Group som bedriftene heter i dag sysselsetter mer enn 1000 personer i nedre Telemark og Vestfold, og er en av landets ledende levrandørbedrifter.
Flere mindre blomstrer
I Brevik fantes en rekke personer med solid kompetanse inne skipsbygging og bygging av borerigger. De kjente offshoremarkedet godt. På restene etter Trosvik ble Brevik Yard startet opp, spesielt innrettet mot å bygge forsyningsskip og ankerhåndterere. Verftet innledet et samarbeid med Aker Yards Bratvåg, og fikk innpass i markedet og er i dag eid av Aker Yards.
Verftet har ikke mange egne ansatte, men bruker den kompetansen og kapasuteten som finnes i bedriftene i regionen. Ker Brevik eier også en mekanisk bedrift som er inrettet mot andre markeder, som Eidanger Mekaniske Verksted. Denne bedriften med rundt 40 asatte leverer både til offshoremarkedet og til industrien i Grenland. – Vi driver med stårlbearbeideing og har speialisert oss på prosesutsyr, forteller daglig leder Børje Carlsson. Han legger til at de merker litt til konkurranse fra lavkostland, men at de klarer å være konkurransedyktig. – Det skyldes mange dyktige medarbeidere som er flinke til å løse kompliserte oppgaver. Men utfordringen nå er å få tak i unge kvalifiserte medarbeidere. Selv om vi har lærlinger her, er tilgangen for lav o forhold til fremtidige beho for mekanisk industri, sier Carlsson.
Ønsker produksjon av biodrivstoff
Spenningen er stor når det gjelder viderutviklingen av Unions arealer på Klosterøya midt i Skien. I følge rådgiver Petter Ellefsen i Vekst I Grenland kommer Norske SKog til å fjerne alt av verdi på arelalene. Han regner med at Klosterøya blir næringsarealer i form av kontorbygg og småindustri.
I stedet arbeides det intenst med å få på plass et industrielt og forretningsmessing konsept for produksjon av biodrivstoff. Ellefsen undertstreker at det er få områder i landet som kan konkurrere med Grenland når det gjelder prosesskompetanse forå kunne utvikle en kjemisk prosess om å omdanne syntesegass til biodiesel, den såkalte Fisher Trops prosessen. – Her i Grenland ligger forholde meget godt til rette. Vi kan få et robust kosnept med flere som kan utnytte syntesegass i sin produskjon. Vi har havner og vi har, råstoff, mennesker og kompetanse.
– Det vi mangler er at staten bidrar til å få utvikle prosessen slik at ny industri med produksjon av biodrivstoffer kan etableres, sier Ellefsen, som samtdidig komme med et ønske i tillegg:
– Jeg skulle øsnke at både sentrale politikere og embetsmenn kommer ut for å besøke industrien i området. Da vil de oppdage at dette ikke er industri med folk i sidrompa kjeledress, men høy kvalifisert arbeidskraft med spesialkompetanse. Dette er ingen gammeldags industri som skal puttes i en skuff og avikles, men er høyst oppegående som fremtidige arbeidsplasser.
