.jpg)
Den grønlandske regjeringen, Naalakkersuisut, har besluttet å droppe all fremtidig oljeleting på og rundt verdens største øy.
Dette gjøres dels av hensyn til klimaet, dels for å ta vare på det sårbare arktiske miljøet, naturressursene, den voksende turismen og landets viktigste inntektskilde, jakt og fiske.
»Naalakkersuisut har vurdert at miljøkonsekvensene av leting og utvinning av olje er for store. Ressursene vi bruker for å holde liv i drømmen om et oljeeventyr, kan brukes bedre i andre deler av næringslivet vårt, sier Naaja H. Nathanielsen, statsråd for rådstoffer.
Den nåværende regjeringen, ledet av det sosialistiske partiet IA, overtok makten fra Siumut i landstingsvalget i april, og begynte umiddelbart å innfri valgløfter om å stoppe planene for utvinning av uran på Sør-Grønland.
Og nå er det også slutt med oljeambisjonene, som mange ganger har blitt utropt som den mest sannsynlige veien til uavhengighet fra Danmark.
– Fremtiden ligger ikke i olje. Fremtiden tilhører fornybar energi, og i så måte har vi mye mer å hente, sier den grønlandske regjeringen.
Greenpeace roser avgjørelsen
Grønland har for tiden fire aktive lisenser for hydrokarbonutforskning, som de er forpliktet til å holde aktive så lenge rettighetshaverne aktivt undersøker. Lisensene eies av to små selskaper.
Imidlertid har selskapet bak den ene, utenfor Vest-Grønland, uttrykt et ønske om å returnere lisensen. Selskapet bak de tre andre, på Jameson Land-halvøya i Øst-Grønland, har ikke rapportert om noen lovende funn.
Dermed tør miljøorganisasjonen Greenpeace, som har vært blant de mest aktive i kampen for å stoppe oljeboring i Arktis, å feire den grønlandske avgjørelsen.
– Det er både tvingende nødvendig og gledelig. At den grønlandske regjeringen har tatt den avgjørelsen er fantastisk, spesielt for oss som har jobbet for å overtale Grønland til å gjøre det i så mange år. Og min forståelse er at lisensene som er igjen har et veldig begrenset potensial, sier generalsekretær i Greenpeace i Norden, Mads Flarup Christensen.
Verdens naturfond (WWF) gleder seg også over nyheten om at Grønland ikke lenger satser på et oljeeventyr.
– Det støtter vi helt opp om. Jeg synes det er et veldig godt signal å sende, som viser at man prioriterer levende ressurser fremfor en miljøfarlig utnyttelse av olje i Arktis, sier prosjektkoordinator for Grønland og Arktis, Kaare Winther Hansen.
Manglende interesse og stor miljørisiko
Den grønlandske avgjørelsen er basert på et større analysearbeid, fremgår det av et bakgrunnsnotat fra selvstyrets Råstofdepartement, som Ingeniøren har lest.
Beregninger for Naalakkersuisut indikerer blant annet at til tross for utsiktene til økende oljepris, ikke vil være noen kommersiell interesse for oljeleting på Grønland i fremtiden.
Risikoen i det tøffe miljøet, der isfjell og havis mange steder kompliserer forholdene, er for høy i forhold til gevinsten, og de største selskapene og investorene har kunngjort at de ikke lenger vil utforske Arktis.
Samtidig vil det ta så lang tid å utvikle selv et hurtig funn, at etterspørselen er ventet å falle i takt med at verden investerer mer og mer i fornybar energi.
Parallelt advarer nye miljøvurderinger fra DCE, Nasjonalt senter for miljø og energi ved Aarhus universitet, direkte mot miljøkonsekvensene av oljeleting, ikke minst faren for en utblåsning.
Naalakkersuisuts samlede vurdering er derfor at det er mer å hente på å droppe den tidligere strategien, enn å fortsette å lete.
– Ved å aktivt kunngjøre at Grønland, til tross for rike oljeressurser, vil la være å utvinne hydrokarboner, kan vi i stedet sette internasjonalt fokus på Grønland som et land med store naturressurser som forvaltes bærekraftig, heter det i bakgrunnsnotatet.
– Samtidig kan vi fokusere på klimaendringer og bruk av fornybar energi, lyder det fra den grønlandske regjeringen.
Sverige har varslet EU: Når ikke klimamålene i 2030
Stort oljepotensial på Grønland
Det anslås at det er et uutforsket potensiale på rundt 18 milliarder fat olje i Vest-Grønland, og US Geological Survey (USGS) har tidligere anslått at det er ytterligere 36 milliarder fat naturgass og råolje å finne i Øst-Grønland. Sistnevnte er imidlertid omdiskutert.
Til sammenligning hentet Danmark mellom 1972, da oljeutvinningen startet, og 2015, 3,8 milliarder fat olje og gass fra Nordsjøen.
Utsiktene til rikdommen i undergrunnen har ført til at tidligere regjeringer på Grønland har gjennomført adskillige budrunder, som har lokket noen av verdens største olje- og leteselskaper til landet.
Ett eller flere store funn vil nemlig endre landets økonomiske status fullstendig og kan gjøre blokktilskuddet fra Danmark på 3,9 milliarder danske kroner årlig overflødig.
Så langt er det imidlertid bare gjennomført tørre prøveboringer, sist av skotske Cairn Energy, som brukte nesten 7 milliarder danske kroner på prøveboring utenfor Nordvest-Grønland i 2010 og 2011.
De siste årene har interessen for å borre i Arktis og dermed Grønland falt, blant annet etter at oljeprisen falt dramatisk under finanskrisen, mens oppmerksomheten om mulige miljøkonsekvenser og ikke minst klimakrisen har økt.
Regjeringen på Grønland opplyser at den fortsatt vil satse på å få utnyttelsen av mineralske råstoffer i høyere gir, og i tillegg vil søke å tiltrekke seg investeringer for å utnytte det store vannkraftpotensialet, som for tiden er uutnyttet.
Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.
Forlengelse av moms-fritak for elbiler må godkjennes i Brussel
