Porsgrunn: Mye må på plass før prosjektet kan realiseres - det må blant annet vedtas å bygge gassrør til Grenland og et pilotanlegg må bekrefte at teknologien fungerer.
Et nytt gasskraftverk i Grenland kan redusere Norges CO 2-utslipp med to millioner tonn årlig. To millioner tonn tilsvarer en reduksjon på mer enn 25 prosent i utslippene fra norsk prosessindustri, hvilket må sies å være betydelig.
Det er en forhåndsmelding om konsesjonssøknad til Olje og Energidepartementet fra Skagerak Kraft AS som viser dette. Forhåndsmeldingen vil bli levert i uke åtte, senest 20 februar.
Årsak reduksjonen i utslipp er tettheten av industri i grenlandsområdet. Samles avgassene fra denne industrien opp til et felles rense- og behandlingsanlegg for CO 2, blir produksjonen så stor at det er mulig å levere tilfredsstillende mengder som trykkgasstøtte for et oljefelt på sokkelen. Dermed blir gasskraftprosjekt i Grenland et meget godt miljøprosjekt.
Har penger
Skagerak Kraft er kraftprodusenten i Skagerak Energi. Nå jobber de med planer for et kraftverk i størrelsesorden 800 - 1000 MW. Foreløpig studeres tre forskjellige lokaliseringssteder: Herøya, ved Norcem i Brevik og i Bamble ved Rafnes.
- Landets første gasskraftverk bør ligge i Grenland. Her kan vi utnytte spillvarmen, og vi har kunnskap og erfaring med drift av store industrianlegg. Ikke minst er det mulig å få tilstrekkelige volumer med CO 2, slik at den kan utnyttes av oljevirksomheten i Nordsjøen, forteller direktør for strategi og forretningsutvikling i Skagerak Energi, Wilhelm Rondeel.
Fjorårets kraftkrise brakte energiprisene opp på et nivå som skapte interesse for å bygge gasskraftverk i Grenland. Nå som kraftprisene synes å gå mot et enda høyere nivå, kan det bli lønnsomt å bygge ut gasskraft. - Vi har i våre beregninger basert oss på kraftprisen ut fra et gasskraftverk. Det er den samme kraftprisen som resten av de europeiske kraftprodusentene opererer med. Dette tilfredsstiller de krav våre eiere har satt til avkastning på investeringer, sier Rondeel.
Han understreker at Skagerak ikke har til hensikt å etablere et eget selskap for gasskraftverket, men at dette skal inngå som en kraftprodusent i Skagerak Kraft. Investeringen skal finansieres via Skagerak Krafts egenkapital, som for tiden er på vel syv milliarder kroner.
Flere alternativer
Planene som foreligger er langsiktige. Kraftvarmeverkets produksjonsstart er først i 2010. Inntil eventuell byggestart i 2007 besluttes, må mye være på plass. Det må bygges en pilotinstallasjon for å bekrefte at teknologien for CO 2-rensing fungerer, gasstilførselen til Grenland må sikres, og det må etableres et marked for CO 2. - Skal vi ha et gassskraftverk må vi ha et gassrør til Grenland på plass. Kapasiteten ved LNG-transport blir for liten, sier Rondeel.
Det er flere planer som utredes. Dersom gasstilførselen svikter i kortere perioder, må muligheter for lokal lagring av gass vurderes . Et av alternativene er å bruke de gamle kalksteinsgruvene ved Norcem. Erfaringen fra Tyskland med å lagre gass i kalksteinsgruver er gode.
Skagerak er åpen for flere typer kraftverk. Det kan være tradisjonell dampturbin hvor kjelen fyres med gass, eller det kan være gassturbiner med kombigenerering av kraft, med generatorer både på turbinakselen og på damp generert fra eksosutslippet. - Vi vil velge den løsningen som gir best økonomi. Det eneste vi med sikkerhet kan si er at det er sikrere å bygge ut gasskraftverk enn vannkraft. Usikkerheten og risikoen knyttet til nedbørsmengdene er store.
Staten må med
Olje og Energiminister Einar Steensnæs må være med på gildet, dersom Skageraks planer skal bli realisert. Han har utallige ganger sagt at Staten vil være med på å betale merkostnadene ved CO 2 håndtering for et gasskraftverk. For prosjektet i Grenland betyr det at Staten må bidra til å dekke kostnadene ved et røykrenseanlegg, et anlegg for å samle alle CO 2-utslippene i området, samt et anlegg for å kjøle ned CO 2-gassen til flytende form slik at den kan transporteres med båt til Vestlandet. Deretter skal den pumpes ned i reservoarene på sokkelen. En del av prosjektet blir å finne egnet lager for CO 2 mellom hver skipning.
Hvor stor statens andel blir, er for tidlig å si, det vil i stor grad avhenge av den prisen som oljeselskapene på sokkelen vil være villige til å betale for CO 2. Prosjektleder Jan Søfteland i Skagerak Kraft ser for seg at totalmengden CO 2 fra industriregionen i Telemark, vil utgjøre rundt fire millioner tonn årlig. To millioner tonn kommer fra dagens industri, og to millioner fra det nye gasskraftverket.
Skagerak Kraft samarbeider nært med norske forskningsmiljøer for å kunne realisere sitt prosjekt. Det gjelder både på turbinteknologi for minimalt CO 2-utslipp fra turbiner, og på eksosrensing, enten med membraner eller med aminer. Hele eksosrensesiden og CO 2 behandlingen kjøres i regi av Gasstek. Dette er et selskap hvor bedrifter og forskningsinstitusjoner i grenlandsområde samarbeider om utviklingen av gassteknologi. Tilsammen 600 personer innehar gassteknologisk kompetanse
Betinget ja fra Bellona
Miljøstiftelsen Bellona er positiv til initiativet fra Skagerak Kraft. Miljørådgiver Marius Holm sier til TU at Bellona ønsker prosjektet velkommen, men kun etter at det er foretatt en grundig vurdering av hvorvidt Grenland er det området hvor investering i CO 2 -renseteknologi gir størst reduksjon i miljøutslippene. - Dersom staten skal bruke penger på renseanlegg og infrastruktur for CO 2 håndtering, må vi sørge for at vi investerer der hvor det gir best miljøeffekt og hvor det brukes best mulig teknologi.
.png){kind=logo}
Holm påpeker at Statoil arbeider med alternativer både på Mongstad og på Tjeldbergodden som også vil gi gode miljøeffekter. Bellona er også positive til at Skagerak kommer til fremme to forskjellige forslag - med og uten CO 2 rensing. På denne måten kommer kostnadene ved CO 2 -renseanlegget tydelig frem.
Dårlig tid
Det er allerede gitt tre konsesjoner til bygging av gasskraftverk uten CO 2-håndtering. Ett til Industrikraft Midt-Norge på Skogn og to til Naturkraft på henholdsvis Kollsnes og Kårstø. Ingen av disse kraftverkene er blitt realisert. Årsaken er klar: Eiernes krav til lønnsomhet er ikke tilfredsstilt. I kampen om kapital til investeringer har pengene både i Statoil og i Hydro blitt kanalisert til utbyggingsprosjekter på sokkelen, hvor de får langt større avkastning enn i et gasskraftverk.
Industrikraft Midt-Norge ønsker å etablere et pilotanlegg for gassrensing og CO 2-håndtering ved Skogn. De samarbeider med Sintef om få på plass et slikt prosjekt. For denne konsesjonsinnehaveren haster det med en beslutning. Konsesjonen som er gitt utløper allerede 1. januar 2006. Det betyr at byggestart må være igangsatt allerede kommende sommeren for å bli ferdig i tide. Det arbeides derfor på spreng med lønnsomhetsanalyser i det prosjekterte kraftvarmeverket.
Konsesjonene for kraftverkene på Kollsnes og Kårstø gjelder frem til 31.10.2007. Da må de være i drift. Men prosjektene ser ut til å stå i stampe. - Vi får håpe det snart skjer en avklaring. Med en byggetid på 30 måneder må vi sette spaden i jorda om et års tid, for å rekke konsesjonstiden, forteller informasjonssjef Geir Fuglseth i Naturkraft.
Ingen av de to kraftverkene planlegger å bygge anlegg for CO 2 -håndtering. De er godkjent uten. Det pågår samtaler med Kårstø-anleggene for å levere varmeoverskuddet til prosessanleggene. Foreløpig anser eierne av Kårstø at at det er for stor usikkerhet knyttet til å få damp fra gasskraftverket. De foretrekker å generere sin egen damp fra gassfyrte kjeler. - På gassmottaksanlegget på Kollsnes er det ikke behov for tilført varme. Dermed forblir spillvarmen fra gasskraftverket uutnyttet.
.
