Årsaken til at regjeringen brøt ut av forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater i 2006, var at regjeringen mente det ville bli for dyrt for norske forbrukere.
– Dersom den totale norske betalingsforpliktelsen blir satt til 12 TWh vil strømprisen til forbruker øke med anslagsvis 5 øre per KWh i 2016, gitt en sertifikatpris på 20 øre per KWh. Dette vil tilsvare rundt 1000 kroner i året for en gjennomsnitts husholdning, sa Stoltenberg til Nettavisen i 2006.
- Urimelig
Nordmenn ville ifølge statsministeren ha betalt dobbelt så mye som svenskene, om Norge skulle ha gått med på avtalen.
I den muntlige spørretimen i Stortinget 1. mars 2006 sa Jens Stoltenberg følgende:
"Norske forbrukere ville ha betalt dobbelt så mye som svenske forbrukere hvis vi hadde hatt lik forpliktelse, for det er omtrent dobbelt så mange husholdninger i Sverige som i Norge. Det er det opplegget vi avviste. Det ville ha ført til en urimelig økning i norske strømpriser og liten miljøgevinst."
Bedre avtale?
Nå er spørsmålet om regjeringen vil klarer å forhandle fram en bedre avtale med svenskene denne gangen, om regnestykket har endret seg, eller om Norge skal godta å betale mer enn söta bror.
Men det er ikke full enighet om hvor høy regningen til norske forbrukere blir dersom det kommer et grønt sertifikatmarked.
Uenige
Analyseselskapet Greenstream Network mener at det ikke ville gitt mer enn en ekstrakostnad på strømregningen på 51 kroner i året.
Olje- og energidepartementet vil ikke si om Stoltenbergs beregning fra 2006 er feil.
Les:
– Det er foreløpig umulig å tallfeste prisen for forbrukerne i et eventuelt sertifikatmarked. Dette er noe som vil stå sentralt i forhandlingene, sier kommunikasjonsrådgiver Unni Claussen i OED.
Regningen til kundene
Hovedforskjellen mellom støtteordningen for fornybar energi og et norsk-svensk marked for grønne sertifikater - sett ut i fra et forbrukerståsted - er at regningen går fra det offentlige til strømkundene.
Dette understreket også Statnett-direktør Odd Håkon Holsæter under et presseseminar onsdag.
– I prinsippet innebærer grønne sertifikater at subsidiekostnaden blir flyttet fra det offentlige til forbrukerne, sa Holsæter. Han sa også at han hadde tro på at et marked for grønne sertifikater vil få fart på utbyggingen av fornybar energi i Norge.
– Ti år frem i tid tror jeg det blir et overskudd av kraft i Norge på grunn av en storstilt stor utbygging av fornybar energi, sa Hoelsæter.
300 milliarder
Enkelte spekulerer i om prislappen på regjeringens egen støtteordning for fornybar elektrisitet er den egentlige årsaken til at samtalene om et norsk-svensk sertifikatmarked nå tas opp igjen.
Dersom regjeringens mål om 30 TWh fornybar energi innen 2016 skal nås, vil det med denne ordningen kreve et grunnfond på hele 300 milliarder kroner. Det viser beregninger som Bellona har utført.
Bellona har tatt utgangspunkt i en gjennomsnittlig støtte på 20 øre per KWh.
- Det blir fort store tall når det kun er avkastningen av fondet som skal brukes og det er innrettet slik at hele støttebeløpet skal settes av ved kontraktinngåelse, sier rådgiver på fornybar energi i Bellona, Ane T. Brunvoll.
