I 2008 godkjente Esa statens planer for deltakelse i teknologisenteret for CO2-fangst (CCS) på Mongstad. Esa fant da at statens investering var statsstøtte, men at statsstøtten var forenlig med EØS-regelverket. Byggingen av teknologisenteret ble igangsatt våren 2009.
Les også: Konkurs etter Mongstadtrøbbel
Kritisk brev
5. april i år signerte imidlertid staten og Statoil steg 2 i utviklingsavtalen. Den skal regulere staten og Statoils retter og plikter i planleggingsfasen for fullskala CO2-håndtering på Mongstad. Statoil skal stå for den daglige ledelsen av prosjektet, mens staten skal dekke kostnadene. Det er denne avtalen ESA nå har undersøkt for å finne ut om den er i strid med EUs regler for statsstøtte.
I fjor skrev Teknisk Ukeblad om Esas brev til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, der overvåkingsorganet kom med 17 til dels kritiske spørsmål til prosjektet. Esa påpekte blant annet at CO2-fangstprosjektet på Mongstad ikke ble valgt ut etter en anbudsprosess, og at Statoil sitter på mange sider av bordet, med kraftverket, raffineriet, strøm fra Mongstad til Troll-feltet og utvikling av teknologi for CO2-fangst.
Les også: Norske raffinerier kan straffes for klimatiltak
Godkjent
Torsdag var det klart at ESA likevel velger å godkjenne Norges finansieringsmodellen.
Det vises til at målet med anlegget er å fange og lagre CO2-utslippene fra oljeraffineriet og kraftvarmeverket på Mongstad.
– CCS er en viktig del av klimapolitikken i EØS. Finansieringen av utviklingsfasen av CCS-prosjektet på Mongstad er i tråd med målene for denne politikken, sier ESA-president Oda Helen Sletnes.
Les også: Mongstad gir eksportoverskudd
Greit for EØS
Statstøtten til utviklingsfasen er på om lag 2,85 milliarder NOK. Statoil vil ha ansvaret for å gjennomføre prosjektet og tildele kontrakter til underleverandører i tråd med gjeldende anbudsregler. Esa mener at støtten til Statoil er klart rettet mot å fremme CCS, med begrensede muligheter for konkurransevridning og negative handelseffekter.
Staten vil også dekke prosjektutgiftene til Gassnova på omlag 200 millioner NOK. Siden selskapet bare vil følge opp prosjektet uten å delta i noen form for økonomisk aktivitet, mener ESA at dette ikke innebærer statsstøtte slik begrepet er definert i EØS-retten.
Les også:
