Også San Francisco, Singapore og Shanghai har slike program. I Boston var dette det største kullet så langt, med 35 deltakere. Ni av disse hadde med egne prosjekt fra NTNUs Entreprenørskole, mens de øvrige 26 fikk utplasseringer i lokale oppstartbedrifter med høyt teknologiinnhold.
IN Boston fokuserer bl.a. på bio- og nanoteknologi, og det er naturlig at flere av utplasseringsbedriftene kommer fra disse områdene. Et eksempel er US Genomics, som utvikler utstyr for DNA-kartlegging og -gjenkjenning. De fikk nylig 7,5 mill. dollar i offentlig støtte fra "Department of Homeland Security", og skal utvikle et sensorprodukt for varsling av luftbårne sykdomsfremkallende mikroorganismer. Unikt for deres teknologi er at de også kan detektere genetisk modifiserte varianter av mikroorganismene. Dette kan være et effektivt våpen i kampen mot bioterrorisme. USA har ambisjoner om å installere et kontinuerlig, nasjonalt monitoreringsnettverk for luftbårne terrortrusler, løselig basert på modellen for det globale varslingsapparatet for tidlig deteksjon av fiendtlige missiloppskytninger. Los Angeles Times rapporterer at USA i år vil bruke ca. syv milliarder dollar på utvikling og anskaffelse av høyteknologiske virkemidler for et styrket forsvar mot biologiske, kjemiske eller radioaktive våpen brukt i terroristangrep.
Intelligent støv
Utvikling av sensornettverk i mindre skala er også høyaktuelt i USA. Basert på operativsystemet "TinyOS" fra Berkely universitetet i California, utvikles systemer for distribuerte og ad-hoc trådløse nettverk. Det langsiktige målet er kraftige overvåkningssystemer hvor de individuelle elementene består av "smart dust" (intelligent støv); bittesmå sensorer som er selvorganiserende, som måler på omgivelsene og behandler og sender informasjon seg i mellom. Bruksområdene for slike selvorganiserende, trådløse sensornettverk er mange, og viktige anvendelser finnes bl.a. innen overvåkning for jordbruk, miljø, geologi og forsvar. Et slikt system er utprøvd i forbindelse med bekjemping av skogbranner i California. Crossbow Inc. i San Jose, California (www.xbow.com) er en av pådriverne innen denne type systemer. De mottok nylig både gull- og sølvpremie fra Sensors Magazine for sine MEMS-baserte produkter. Disse er utviklet for kommunikasjon og for samtidig bestemmelse av posisjon, retning, hastighet og krengning. En kombinasjon av GPS-mottakere, gyroer og akselerometre gir data for identifisering av noder i selvorganiserte nettverk, og har i tillegg en rekke anvendelser innen stabilitetskontroll og navigasjon.
Nanoteknologi i vinden
Smart Dust og biosensorer inngår som deler i satsingen på nanoteknologi i USA. I en rapport fra Lux Research Inc. i New York, kan man lese at det på verdensbasis i 2004 vil bli brukt mer enn 8,6 milliarder dollar på FoU innen nanoteknologi. Av dette er ca. 4,6 milliarder offentlige midler, mens bedrifter vil bruke i størrelsesorden 3,8 milliarder. Forfatterne forventer at bruken av industrielle midler i 2005 vil overgå offentlig støtte. Det nevnes også at USAs offentlige tilskudd i 2004 er nesten dobbelt så stort som det noensinne har vært overført pr. år til det høyt profilerte "Human Genome Project". Interessant nok forteller rapporten at Europa er tidligere ute enn USA til å kommersialisere utviklet nanoteknologi innen bioteknologi og medisinske anvendelser. Det synes klart at anvendelsesfokus og godt utviklet internasjonalt og transatlantisk teknologisamarbeid og -utveksling, er meget viktig for de som ønsker innpass på høyteknologiområder. Her kan Innovasjon Norges nettverk av utekontorer være til stor hjelp for norske bedrifter.
