Teknisk Ukeblad skrev mandag om den pågående store helikopteranskaffelsen som skal gi nye helikoptre til Hæren og spesialstyrkene allerede om tre års tid.
Vi har omtalt at en høyaktuell kandidat vil være det som på mange måter er benchmarkhelikopteret i denne kategorien, H-60/S-70 Black Hawk fra amerikanske Sikorsky.
En annen aktuell leverandør er amerikanske Bell som tross alt har levert helikoptrene som Hæren bruker i dag.
Bell kommer til å tilby Norge flere ulike løsninger som spenner fra å levetidsforlenge dagens Bell 412-helikoptre, via en militær versjon av nye Bell 525 Relentless til det nyeste tiltrotorflyet V-280 Valor.
Oppgraderingspakker
I dag har Hæren 18 Bell 412-helikoptre som ble bygget på lisens av Helikopter Service på Sola på slutten av 1980-tallet. De ble levert i SP-utgave («special performance»), mens en tredel av flåten senere er oppgradert til HP («high performance») blant annet med kraftigere hovedgirboks.
En mulig løsning som Bell og deres norske representant Norwegian Aviation & Defense Group AS (NADG) har presentert, er å gjennomføre ytterligere en oppgradering på disse maskinene.
Det er mildt sagt travelt dersom man skal ha leveranse allerede i 2024, og i tillegg til anskaffelse kommer naturligvis spørsmål om understøttelse. Oppgraderinga lanseres som en mulighet som både kan bidra til å holde tidsplanen og kostnadene nede.
Det er tre mulige oppgraderingspakker for de norske helikoptrene som er lagt på bordet: Lett oppgradering, der det byttes en del komponenter kan gi 10-15 år lengre levetid, en mellomløsning som i tillegg blant annet har ny glasscockpit og en full oppgraderingspakke som vil kombinere det meget holdbare skroget med oppgraderte motorer, girkasser og avionikk på lignende vis som japanske Subaru Bell 412EPX STC. I så fall er helikoptrene klare for nye 30 år.
I tillegg til oppgraderinger av eksisterende helikoptre, kan Bell også tilby nye helikoptertyper som er designet fra blanke ark som eventuelt kan anskaffes som supplement til 412-flåten til bruk for spesialstyrkene.
Dette er Bell 525 Relentless, som fløy første gang i juli 2015, og Bell V-280 Valor som fløy første gang i desember 2017.
Gjøres klar for norsk sokkel
De siste årene har produsenten og NADG jobbet iherdig for å få Bell 525 inn som en nummer to på norsk sokkel ved siden av Sikorsky S-92A. Slik det ser ut nå, kan det være muligheter for at det skjer om ikke så altfor lenge.
– Bell har flere løsninger som passer meget godt til norske operasjonelle forhold, og det har vi allerede bevist i over 30 år med Bell 412. Bell har også forskjellige løsninger for å støtte det norske luftforsvaret, bygge norsk kompetanse og tilby logistikk, trening og simulator i Norge. Det vil også være positive synergier av at Bell og Wintershall Dea innfaser Bell 525 på norsk sokkel i 2022, sier NADG-direktør Ole Petter Bakken.
Dersom Norge bestiller Relentless, blir det i så fall som en av de første kundene av den militære versjonen. Det er fristende tall Bell opererer med, der den skal ha ytelser som overgår den argeste konkurrenten på de fleste områder og dessuten ha lavere driftskostnader og behøve langt færre vedlikeholdstimer per flytime enn det som er tilfelle på Black Hawk. Her vil garantert Sikorsky kunne bla fram andre tall som sier noe annet.
– Bell 525 representerer en helt ny generasjon av helikoptre med ny teknologi som bidrar til høyere sikkerhetsnivå og større ytelse. Vi ser fram til å øke vår tilstedeværelse i Norge gjennom å støtte det norske forsvaret og norsk olje- og gassvirksomhet, skriver Robin Wendling, som har ansvaret for salg og markedsføring for Bell i Europa, i en epost til Teknisk Ukeblad.
På den mindre positive sida er forsinkelsene i 525-programmet. Da helikopteret ble lansert i 2012, var målet at det skulle være sertifisert i 2015. Så, da prototypen fløy for første gang i juli 2015, var planen å sertifisere det i løpet av 2017.
Dette ble nok en gang utsatt, i første omgang blant annet som følge av en tragisk ulykke med et testhelikopter i 2016. Senest på Solakonferansen i 2018 gikk Bell-representantene langt i å garantere at helikopteret ville være sertifisert innen de kom tilbake til konferansen i september 2019. GE CT7-2F1-motorene ble sertifisert dette året, men ikke resten av maskinen.
Bell har ikke satt noen dato for sertifiseringsmålet, men det kan det se ut som at det nærmer seg. I desember 2020 hadde de fire testflyene til sammen passert 1.800 flytimer i ulike høyder og klimatiske forhold.
Over en time uten smøring
Blant mange nyvinninger på 525 er den viktigste at dette er det første sivile helikopteret med fly-by-wire (FBW), altså elektronisk styring, som ført ble først introdusert til helikopterverden på NH90.
Relentless har en halerotordesign med en noe skråstilt halebom som er konstruert for i større grad kunne hovre horisontalt i stedet for den tradisjonelle nese opp-posituren. I tillegg er de fire trykkskjermene plassert på en pidestall med sidemontert stikke/styrepinne, for bedre utsyn.
En helikopterkomponent som dessverre har havnet i søkelyset flere ganger, er hovedgirboksen (MGB). Det var en katastrofal svikt her som var den direkte årsaken til Turøy-ulykken i 2016.
Girkassas oppgave er å overføre de enorme kreftene fra gassturbinene til rotorene. Mens det ellers i luftfartøy både er doble og triple kritiske systemer, finnes det kun én MGB. Ved tap av olje, er kravet at girkassene skal takle minst en halvtimes gange uten smøring. Nok tid til å gjennomføre en kontrollert landing.
Her kan Bell slå i bordet med at de under testing har demonstrert 67 minutter «dry run». Vanligvis drives hovedgirboksen av en høyhastighetsdrivaksel fra turbinene, men på 525 blir turtallet regulert ned til 6.000 omdreininger i minuttet på selve motoren. MGB er ytterligere isolert fra øvrige girbokser, blant annet «accessory-girboksene» som driver hydraulikkpumper og generatorer.
Alt i alt består systemet av fem girbokser hvor smøring og kjøling er isolert fra hverandre, det vil si at dersom én feiler, skal ikke dette påvirke de andre.
Ny tiltrotor
V-280 Valor konkurrerer i den amerikanske hærens «Future vertical lift»-program (FVL) og er etter det Teknisk Ukeblad har fått opplyst også blitt presentert som en mulig kandidat for det norske forsvaret.
Dette er et tiltrotorfly som utnytter fordelene både ved roterende og faste vinger. Det kan ta av, lande og hovre som et helikopter, mens propellene kan vippes fram slik at det flyr horisontalt som en turboprop.
Det har nå gått over tre år siden V-280 gjennomførte sin jomfruferd, og siden den gang har flyet vært i lufta cirka 200 timer fordelt på 150 testflyginger. Det har for lengst levd opp til sitt navn, nemlig å oppnå en marsjhastighet på hele 280 knop (519 kilometer i timen), omtrent det dobbelte av det som er vanlig på konvensjonelle helikoptre.
V-280s forgjenger, V-22 Osprey som Bell utviklet i samarbeid med Boeing, var faktisk én av fem kandidater til å erstatte Westland Sea King som nytt redningshelikopter i 330-skvadronen tidligere på 2000-tallet.
V-22 ble imidlertid raskt silt ut av konkurransen sammen med S-92A og NH90, og i siste runde var det som kjent AW101 som gikk seirende ut i duell med EC725 Super Puma.
