GAMLEBY, SVERIGE: På et jorde i Småland speider vi ned mot et skogholt drøyt 500 meter unna. Verken med øyne, kikkert eller termisk kamera ser vi annet enn trær. Her står en kamuflasjekledt BV206 som etter hvert ruller ut og blir synlig.
Testbeltevogna er ikledd mobil kamuflasje i form av en skreddersydd drakt, og har har i tillegg stått skjult under et statisk 3D-kamuflasjenett.
Dette er multispektral kamuflasje som Saab Barracuda laget den første versjonen av for 25 år siden. Nå pågår det et kappløp om å lage den stadig mer sofistikert for å møte trusselen fra ditto mer avanserte og utbredte sensorer.
– Det handler ikke om å forsvinne helt, men å gli inn i omgivelsene, vinne 10-15 sekunder på motstanderen og få avfyrt første skudd. Kamuflasje er kun beskyttelse fram til slaget starter, forklarer markedssjef Claes-Peter Cederlöf.
Nederst i saken finnes fem videoer fra testing, som gir gode bilder på hvordan kamuflasjen beskytter mot ulike sensorer.
Norsk-dansk avtale
Selskapet startet opp som produsent av fiskegarn. Den første leveransen til Försvarets materielverk (FMV) ble gjort i 1957. Dette var verdens første syntetiske kamuflasje, et nett laget i PVC.
Saab Barracuda har lagt bak seg flere tøffe år før de nå ser utsikter til økt salg igjen. Kamuflasje har mildt sagt vært lavt prioritert i nyere tids assymetriske konflikter, der det like gjerne har handlet om å synes for lokalbefolkningen som å stikke seg bort. En parallell er kampluftvern som Norge først nå skal gjeninnføre etter 15 år. Verken i Afghanistan eller Irak, og i mindre grad også på Balkan, var det lufttrusler å måtte ta hensyn til.
– Militærledere har ikke tenkt altfor mye på kamuflasje de siste årene. De har ikke behøvd det. Koalisjonsstyrkene dro til Afghanistan med fullstendig ubrukelig kamuflasje, og det er det samme som skjer med Nato i Baltikum i dag, sier Cederlöf.
Men når alliansen igjen setter inn støtet på territorialforsvar og forbereder seg på å beskytte eget territorium mot potensielt høyteknologiske fiender, er dette utstyr Saab tror det blir mer rift etter i nær framtid.
– Vi ser at forsvarsbudsjettene øker og at det finnes planer, men det gjenstår fortsatt for oss å omsette dette til flere konkrete kontrakter, forteller Barracuda-direktør Michael Höglund.
Noen nye avtaler har de dog bokført i det siste. Blant dem som nå kjøper nytt kamuflasjeutstyr er Norge og Danmark som for to år siden inngikk en felles rammeavtale med Saab. Den gjelder i fire år, til 2021, og gir dem mulighet til å bestille nett og mobile kamuflasjesystem (MCS) i skog-, ørken- og vinterkonfigurasjoner.
De har nylig inngått en ny avtale med US Army på 66 millioner dollar for ultralettvektskamuflasje (ULCANS) som skal leveres i år og neste år.
Selskapet produserer kamuflasje i Gamleby og i Lillington i Nord-Carolina for det amerikanske forsvaret. De har i tillegg et mindre kontor i New Delhi i India, klart for å utvides dersom de skulle vinne gjennom på dette enorme markedet. På visse segmenter har de allerede over 90 prosent markedsandel globalt, og de har levert denne typen utstyr til over 60 nasjoner.
- Nasams-konkurrent: Saab og Lockheed Martin lanserer konkurrent til Kongsbergs luftvern
Skreddersydd stridsvogn-drakt
«More than meets the eye» er selskapets slagord. Også kamuflasje er mer enn det du kan se. En hvilken som helst tekstilprodusent kan lage et teppe farget grønt og brunt og kalle det kamuflasje. Det kan stemme visuelt.
Men på en radar eller gjennom en termisk sensor vil fortsatt ei stridsvogn lyse opp som et stearinlys. På samme måte kan et enkelt hvitt telt tilsynelatende forsvinne i snøen, men likevel gi helt katastrofalt dårlig kamuflasje i det i det ultrafiolette spekteret.
Den multispektrale kamuflasjen, som første gang ble produsert i 1994, gir beskyttelse i det optiske spektralområdet, altså ultrafiolett (UV), visuelt og nærinfrarødt (NIR), i tillegg til å redusere signaturen i det termiske infrarøde området og radarområdet. Det er ulik beskyttelse for ulike kampfaser. På tusen meters hold for eksempel, handler det om sekunder, og radarvern har ingen praktisk betydning.
Produktene er delt inn i tre hovedkategorier: Kamuflasjenett/telt eller kamuflasje som er integrert på kjøretøy eller soldater. Det er en bred portefølje med alt fra 450 kvadratmeter store statiske nett, både 2D og 3D, hundre kvadratmeter store telt og nedover til ponchoer og kamuflasjedrakter for spesialsoldater.
Den mobile kamuflasjen («Mobile Camouflage System», MCS) sitter på ymse kjøretøy. Dette er som skreddersydde uniformer som kan kan gjøre for eksempel en CV90 om til en stealth-panservogn.
Kamuflasjedrakten til en Leopard 2 stridsvogn kommer i rundt 70 mindre deler som det tar to mann cirka en dag å lime på. Men til gjengjeld kan denne sitte på i tre år uten redusert ytelse, noe flere av dem gjorde i Afghanistan uten problemer. Stridsvognene vaskes med MCS på, og fordelen er at de ikke behøves å lakkeres to ganger i året til en kostnad på 50 000 kroner per gang. Leo 2-bekledning koster cirka 300 000 kroner.
MCS kan også leveres i to lag, der det for eksempel befinner seg vinterkamuflasje under et lag skogskamuflasje, som kan strippes av i løpet av cirka fire timer.
Alt er skreddersydd hvert enkelt kjøretøy og nasjons unike farger og omgivelser. I databanken på Gamleby har de hundrevis av mønstre og farger som er samlet inn fra rundt om i verden. Hvert land har sine farger og bakgrunnsforhold. Snø er ikke snø, sand er ikke sand, og det er nødvendig med grundige fargeevalueringer. Selskapet har full kontroll på skjermingsmaterialer og deres egenskaper. Til og med fargestoffene lager de selv.
- Giraffe 1X: Bård Eker lyktes ikke å kjøpe Saab - nå designer han heller radar for forsvarsselskapet med samme navn
Kappløp
Å være kamuflert og kunne bevege seg uoppdaget er en åpenbar fordel på stridsfeltet og har vært det så lenge det har eksistert krig. Da virksomheten startet på 1950-tallet var kamuflasjens hovedoppgave å forkle utstyr og hindre visuell og nærinfrarød deteksjon gjennom å fjerne glans og konturer.
Dette holder ikke i 2019. Dr. Johan Jersblad forteller at det er store mengder sensorer under utvikling og som han og resten av FoU-avdelinga jobber på spreng for å finne smarte mottrekk å kontre med.
– Vi har store mengder prototyper under testing, og jeg tror aldri vi har hatt så mange patentsøknader inne samtidig som vi har nå, forteller Jersblad. Han har bakgrunn som kjernefysiker og har jobbet i Barracuda i 15 år.
Det er opp til flere av sensorene som nå er under utvikling som er skremmende fra en kamuflasjemakers ståsted. Eksempelvis nye kortbølge infrarød SWIR-sensorer. I tillegg nevner han nye hyperspektrale sensorer, lavfrekvent radar og en ny generasjon termiske kameraer som både tar mellombølge og lavbølge IR, tredje generasjon FLIR og en stadig voksende mengde mikrosatellitter som lager høyoppløste SAR-bilder (syntetisk apertur-radar).
Han påpeker samtidig at de har tida på sin side. Det er kortere vei fra lab til felt for kamuflasjen enn det er for sensorene.
I øyeblikket er trusselen stadig mer utbredte radarsensorer kombinert med ganske enkle droner som kan brukes i stort monn til lav kostnad. Disse bruker konvensjonelle sensorer, men kan komme svært nært, slik at de statiske nettene har måttet bli bedre i å maskere termiske, visuelle og infrarøde signaturer.
– Som ingeniører vil vi aldri bli helt fornøyde. Det finnes ikke et perfekt produkt, det er alltid noe som kan forbedres, sier Jersblad og forklarer at kamuflasjesystemene er produkter av en rekke kompromisser for å være gode over et bredt spektralområde.
I framtida er det ikke menneskets øye som skal lures, det er robotens sensorer og algoritmer. Blant annet derfor ser forskerne nå på nye spennende materialer, organisk kamuflasje for å gå enda mer i ett med naturen. Her kreves det fortsatt mer arbeid innenfor syntetisk biologi. Det handler også om å bruke selve kamuflasjen som plattform for ulike kapasiteter, eksempelvis solceller og sensorer.
Narremål
Som så mange andre markedssjefer i forsvarsindustrien har Claes-Peter Cedelöf militær bakgrunn. Han snakker mye om de siste årenes hendelser på Krim og i Ukraina. Som en som selv «har brukt en del tid på å studere russere», er det ganske skremmende.
– Det som imidlertid viste seg ganske effektivt som mottiltak, var bruk av «decoys». FoU på dette området er viktig for oss framover, forteller han.
Allerede i dag har Saab Barracuda en hel portefølje av slike narremål med signaturer tett opptil originalene de illuderer. Kan på bestilling lage etterligninger av det meste av kjøretøy, fartøy, fly og missilsystemer.
Også de som lager kamuflasje bruker løk som bilde på de ulike lagene av vern. Prinsippet er som følger: Du burde ikke være der, men hvis du må, pass på å ikke bli oppdaget. Og dersom du blir oppdaget, pass på så du ikke blir identifisert. Og blir du identifisert, pass på så ikke fienden får låst sine våpen på deg.
Det handler om å gli inn i omgivelsene, imitere naturen rundt og gjøre styrkene vanskelig å oppdage, men heller ikke framstå som et svart hull. De korte videosnuttene under viser hvordan kamuflasjen gir vern mot forskjellige sensorer.
Nærinfrarødt (NIR)
Radar
Termisk infrarød (TIR)
Ultrafiolett (UV)
Visuelt
