Det hamres og bankes idet energiministeren trer inn i trehuset på Skøyen i Oslo.
Bolighuset bygges som passivhus og bruker nesten ikke strøm.
Dette huset er åsted når Terje Riis-Johansen mottar en rapport om hvordan norske hus kan bli mer energieffektive.
Foreslår gradvise kutt
Lavenergiutvalget: Les hele rapporten her
– Vi mener at energiforbruket i byggsektoren kan halveres innen 2040, sier Tor Helge Dokka ved Sintef Byggforsk, et av medlemmene i Lavenergiutvalget.
Byggsektoren bruker 80 terawattimer (TWh) strøm hvert år. Dette kan reduseres til 40 TWh i 2040 hvis bare politikerne og byggsektoren tar tak i dette, mener Lavenergiutvalget, som har laget rapporten på oppdrag fra Olje- og Energidepartementet.
Pisk og gulrot
– Vi mener vi kan redusere dagens nivå til 70 TWh i 2020, til 55 TWh i 2030, og i 2040 kan vi halvere dagens energiforbruk til 40 TWh, sier Dokka.
Dagens boliger bruker i gjennomsnitt 200-210 kilowattimer (kWh) strøm per kvadratmeter årlig, men det krever ikke mye å redusere forbruket kraftig.
– Det krever både pisk og gulrot, altså noen økonomiske insentiver, sier Dokka.
– Oppsiktsvekkende dårlig
– Denne isolasjonen på 40-50 cm er noe annet enn bare en 2X4" og noe reisverk, sier Terje Riis-Johansen og smeller labbene i en vinduskarm.
Statsråden tar noe hardt i. Isolasjonen er bare 35 cm, men selv det er langt mer enn et vanlig hus. Huset på Skøyen bruker bare 15 kWh strøm i året per kvadratmeter. Prisen for byggingen er på rundt 20 000 kroner per kvadratmeter, et par tusen kroner mer enn et vanlig hus.
– Kostnadene er lave. Vi er i gang, men må gjøre mer, sier Riis-Johansen. – Energieffektivisering må gjennomføres for å nå klimamålene. Det er oppsiktsvekkende at ikke flere har fått med seg hvor viktig dette er, og at ikke mer er gjort. Vi har stort potensiale for å redusere energiforbruket, sier statsråden.
Passivstandard i 2017
I Stortingets klimaforlik ble alle partier utenom Frp enige om å vurdere passivhus som standard i 2020. Lavenergiutvalget ønsker at dette skal vurderes innført alt i 2017, og krever langsiktighet for byggebransjen ved at regjeringen annonserer tydelig hvilke krav som kommer på hvilket tidspunkt. De tekniske byggforskriftene bør endres i 2012, 2017 og 2020, mener utvalget.
– Jeg og myndighetene har vår del av ansvaret i forhold til reglene, sier Riis-Johansen. – Jeg skal ta med meg om det går an å være mer langsiktige. Det er et vesentlig myndighetsansvar.
.png){kind=logo}
Industrien trenger hjelp
Også industrisektoren har store forbedringsmuligheter, men det er vanskelig å sette noe absolutt mål om sparing, fordi strømforbruket varierer med hvor mye man produserer.
– Vi ønsker ikke å sette et mål som gjør at industrien går konkurs, sier Ane T. Brunvoll i Bellona, som også sitter i utvalget.
Lavenergiutvalget foreslår en 20 prosent reduksjon i spesifikk energibruk i industrien og primærnæringene, en nedgang på 17 TWh fra dagens nivå.
Krever nasjonalt mål
– Man må blant annet gi mye mer penger til pilotprosjekter, sa Brunvoll under overrekkelsen av rapporten torsdag.
Noe av det viktigste som skjer for industrien er at Energitjenestedirektivet fra EU innføres i Norge. Direktivet krever målepunkter underveis, og en statlig plan for energieffektivisering.
– Får vi et nasjonalt mål, har vi virkemidlene som skal til, sier Brunvoll til Teknisk Ukeblad.
Politikerne bremser
Den største bremseklossen er Stortinget og regjeringen.
– Det er politisk. I industrien er det en enorm usikkerhet på hvor lenge de lever. Derfor investerer de ikke i energieffektivitet. Med endringer i Enovas programmer kan vi få dette til, sier Brunvoll.
For å effektivisere vanlige boliger trengs det først og fremst et kunnskapsløft, både i industrien og hos folk flest, mener sivilingeniøren fra Bellona.
– Man har ikke hatt om energieffektivisering på skolen, og dette er ingen studieretning på universitetet. Dette må tas tak i av politikerne, slik at det blir dekket av media, sier Brunvoll.
