Halvparten av EUs importkapasitet for LNG brukes ikke

EU-landene bygger opp en enorm overkapasitet for import av flytende nedkjølt gass (LNG) fra blant annet USA og Qatar. Det viser en fersk analyse fra tankesmien IEEFA.

Flytende LNG-terminal på plass i den tyske havnen Brunsbüttel, klar til å ta i mot mer flytende gass. Foto: Axel Heimken/EU-kommisjonens mediesevice

Del

Kommenter

Alf Ole AskBrussel-korrespondent for Energi og Klima

16. sep. 2024 - 13:37

Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.

I 2030 kan så mye som tre fjerdedeler av kapasiteten ved LNG-terminalene i EU stå ubrukt. Allerede i første halvår i år, var under 50 prosent av kapasiteten i bruk. Gjennomsnittlig bruk av LNG-terminalene var 62,8 prosent i første halvår 2023 mot 47,2 prosent i samme periode i år.

Det viser en studie fra The Institute for Energy Economics and Financial Analysis (IEEFA) som nylig ble publisert.

Russland blir med på lasset

EU-landene som har mulighet, har investert stort i terminaler for å ta imot LNG (flytende, nedkjølt gass) og på den måten frigjøre seg fra russisk gass. Men nye tall viser at Russland nå er den nest største eksportøren av LNG til EU – etter USA, men før Qatar. I første halvår økte LNG-importen fra Russland med 11 prosent, ifølge IEEFA. Beregningene viser at EU-landene i første halvår kjøpte LNG fra Russland for 3,5 milliarder euro (ca. 41 milliarder kroner).

Kutter forbruk

I de snaue to årene fra august 2022 til mai i år har EU samlet redusert sitt gassforbruk med 18 prosent. Dette tilsvarer 138 milliarder kubikkmeter.

Det er mer enn den totale norske eksporten av gass i et år.

Nå advarer IEEFA om at det er en voksende overkapasitet i anlegg for å motta LNG. Etter hvert som EU-land bygger ut kapasitet, samtidig som målet er å redusere bruken av gass, vil kapasitet ved terminalene bli stående ubrukt.

Prognosene til IEEFA viser at i 2030 kan tre fjerdedeler av kapasiteten ved LNG-terminalene være ubrukt, fordi tenketanken spår at innen 2030 har gasskonsumet i Europa falt med 37 prosent fra 2022.

Frykten for å mangle gass

Russlands angrep på Ukraina og russernes bruk av gass som et våpen mot EU, satte forsyningssikkerhet på toppen av EUs dagsorden i 2022.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Enklere å utnytte alle mulighetene som IFC gir

Nylig tall fra EU-kommisjonen viser at med de enorme planene som EU-landene har, vil de øke importkapasiteten med 70 milliarder kubikkmeter innen utgangen av 2024. Det betyr at EU-landene samlet vil ha en kapasitet på import på 284 milliarder kubikkmeter LNG ved utgangen av året. Det er 12 nye og seks oppgraderinger av eksisterende anlegg som sørger for dette.

Til sammenligning var det totale gassforbruket i EU 319 milliarder kubikkmeter i 2023. I 2022 var det 397 milliarder kubikkmeter.

Kutter gass via Ukraina

Ved nyttår opphører avtalen om å sende gass fra Russland via Ukraina til EU-land. Dette utgjør vel 14 milliarder kubikkmeter. Men ifølge både EU-kommisjonen og IEEFA vil disse kubikkmeterne lett erstattes av LNG-import.

EU-land vil fortsatt få gass via rørledning gjennom Tyrkia. I tillegg kommer det også gass i rør fra Libya og Algerie inn i Sør-Europa.

Norge står nå for 34 prosent av all gassen EU importerer, nesten alt dette kommer via rørledninger. USA står for 18 prosent, viser tall fra Kommisjonen for første halvår.

Ikke lov å videreselge russisk gass

Selv om importen av rørgass fra Russland har falt, ser en betydelig økning i LNG fra Russland, hele 11 prosent første halvår. Det er Frankrike, Belgia og Spania som er de store importlandene. EU har vedtatt et forbud mot å videresende russisk gass inn i det europeiske ledningsnettet. I praksis kan Belgia importere LNG fra Russland til eget forbruk, men ikke videreselge den til for eksempel Nederland eller Tyskland. Dette forbudet ble vedtatt i sommer, men har ennå ikke trådt i kraft.

Dersom det blir en normal vinter med passe med vind, kan forbrukerne i Europa se frem til en prismessig ganske behagelig vinter. EUs gasslagre var 90 prosent fulle allerede i august. Ifølge EUs regler er fristen for dette 1. november.

Men selv om vind nå er den nest største kilden til elektrisitet etter kjernekraft i EU, vil fortsatt gass sette prisen i strømmarkedet ut dette ti-året, slik Mario Draghis rapport nylig konkluderte med.

Han konkluderer med at det fortsatt kan gi volatilitet i markedet. Økt import av LNG gjør at EU-landene også er mer utsatt for globale svingninger i gassprisen.