Ove-Johan Aklestad er daglig leder i Opplæringskontor for industrifag i Rogaland (Ofir).
500 lærlinger
Etter tolv års drift går Ofir for å være en av de største rekrutteringsmessige suksessene i landet. I dag har opplæringskontoret 190 medlemsbedrifter og over 500 lærlinger i 24 fag. Og kontoret er fortsatt i vekst.
Aklestad var hyret inn av Den tekniske messen for å fortelle om sine erfaringer og gi innspill til hvordan man kan komme seg ut av bemanningskrisen.
Samarbeid
– Det er to viktige suksesskriterier. Det ene er å sørge for et stabilt inntak av lærlinger, noe som kun lar seg gjøre gjennom tett kontakt med skoleeieren, Fylkeskommunen, og påvirkning av dimensjoneringspolitikken slik at bedriftene sikres tilgang på riktig utdannet arbeidskraft. I Rogaland er de veldige gode, mens andre har en vei å gå i forhold til å tilpasse seg næringslivet. Det er billig og enkelt å sette i gang mange allmennfagklasser, mens her i fylket velger over 50 prosent yrkesfag.
– Det andre er at vi har fått bedriftene i Rogaland til å samarbeide i stedet for å konkurrere, sier Aklestad til TU.no.
Har til salt i maten
Han innrømmer at opplæringskontoret får en god del skyvkraft gratis i vekstregionen. Samtidig er oljeselskapene, service- og verftsindustrien krevende kunder, påpeker han.
Utsiktene ungdommene har til gasjert utdanning teller også.
– I Rogaland er det mye skiftarbeid og lærlingene har anledning til å jobbe overtid. Det vil si at de som går i lære i våre bedrifter har til salt i maten og vel så det. Samtidig aksepterer vi ikke brudd på tariffen. Det skal ikke brukes lønn for å lokke til seg lærlinger, sier Aklestad.
CNC-suksess
På seminaret brukte Ofir-sjefen CNC som eksempel på godt samarbeid mellom skolene og bedriftene, med Aarbakke i spissen, og med opplæringskontoret som mellomledd.
Etter at Ofir med tilskuddsmidler har sørget for til sammen seks nye Mazak-er på Time og Godalen videregående skoler, har de nå innrullert 140 lærlinger innen CNC.
– Vi har bedrifter som vil satse og bruke penger på å ruste opp skolene. Så kan man spørre, er ikke dette en offentlig oppgave. Tja, dette er investeringer for 6-7 millioner kroner og ved å få litt nå og litt da ville maskinparken aldri kommet på plass, sa Aklestad.
På gølvet
Han påpekte at det ikke finnes enkle løsninger som gir rekrutteringssuksess. Det kreves langsiktig arbeid.
– Men en start kan være at bedriftene kommer på banen og tør å stikke fram nesa og fortelle hvem de er. De bør sørge for å ta inn lærlinger jevnt og trutt i stedet for å ta inn mange det ene året og ingen det neste på grunn av konjunkturnedgang. Slike jojotilstander raserer tiltroen i markedet.
– Dessuten er bedriftene premissleverandører og bør lokalt stille krav til sine opplæringskontorer. Jeg pleier å si at den dagen mine konsulenter ikke befinner seg på gulvet med oppfølgingsarbeid, er det game over, uttalte Aklestad.