Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima
Mohammed Chahim er saksordfører for Europaparlamentets behandling av karbontollen, eller Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM), som det offisielt heter. Norge blir en del av CBAM fordi vi er tilknyttet EUs kvotehandel med utslippskvoter (ETS).
Chahim har lagt frem et utkast til vedtak som omfatter flere produkter og pålegger industrien å kutte mer og raskere i utslipp enn det Kommisjonen la frem i sin «Fit or 55-pakke» i juli i fjor.
I Kommisjonens forslag skal CBAM omfatte aluminium, stål og jern, kunstgjødsel og elektrisitet. Etter en innkjøringsperiode skal det ilegges en avgift på import av disse varegruppene som tilsvarer det europeisk industri betaler for utslippskvoter. Det er for å sikre lik konkurranse og sørge for at europeisk industri ikke flagger ut til land der utslipp er gratis.
Den nederlandske sosialdemokraten ønsker seg raskere utfasing av gratiskvoter og en rask avvikling av CO2-kompensasjon. Chahims tanker vinner gjenklang i miljøorganisasjonene, men møter tildels sterk motbør i industrikretser.
Visedirektør Alexandre Affre fra BusinessEurope karakteriserte overfor Euractive forslaget som ubalansert og sa at det ikke hadde evaluert virkningene for europeisk industri av å fremskynde prosessen.
– Det at noe er vanskelig eller komplisert, betyr ikke at vi skal la være å gjøre det, sier Mohammed Chahim til Energi og Klima.
CBAM har en lang vei å gå i EUs lovgivningsprosess.
Norge kjemper for CO2-kompensasjon
Kommisjonens forslag utsatte spørsmålet om å la CBAM omfatte indirekte CO2-kostnader til blant annet energi som brukes til å lage disse produktene. Ordningen med CO2-kompensasjon skal motvirke effekten av disse indirekte kostnadene, som følger av at strømprisen øker som følge av kvotehandel. Kraft fra kull eller gass bestemmer prisen på kraften, mens CO2-kostnaden kommer i tillegg. El-produsentene velter kostnadene ved CO2-utslippene over på for eksempel aluminiumsprodusentene, men de kan ikke sende denne ekstrakostnaden videre til sine kunder i et globalt marked. I høringen om CBAM i Norge har norsk kraftkrevende industri kommet med en serie innvendinger.
Vil avvikle CO2
Chahim foreslår at indirekte kostnader, som strøm, omfattes av CBAM og at CO2-kompensasjonen avvikles.
– Dette er ekstremt viktig for at vi skal høyne klimaambisjonene i dette forslaget, sier han.
CO2-kompensasjon er hjemlet i EUs statsstøtteregler. Ordningen, som nå er til revisjon, har vokst enormt i Norge. Det nye forslaget vil bety at norsk kraftkrevende industri kan få omkring 7 milliarder kroner i året i strømstøtte frem til 2030. I 2021 var den omkring 2,8 milliarder.
I en rekke EU-land har man ikke sett seg råd til dette. Saksordføreren mener at dette er konkurransevridning og at denne støtten må fjernes – og at de som vil eksportere til EU, må betale en avgift (CBAM).
– Det burde være like ordninger i hele EU, sier Chahim.
Britene lager egen karbontoll – Norge sitter på gjerdet
Omstridt i Norge
Norge er blant de landene som har de mest omfattende kompensasjonsordningen. Den skal nå utvides, og Statistisk sentralbyrå (SSB) er blant de fagetatene som er skeptisk til ordningen. I en høringsuttalelse karakteriserer SSB den som «Betydelige utbetalinger uten kvantifiserte effekter.» Dette har fått motbør fra Norsk Hydro, som karakteriserte dette som «myter om CO2-kompensasjon».
CBAM mer omfattende
Chahim vil også utvide varegruppene som omfattes av CBAM til kjemikalier, deriblant plastråstoff og hydrogen. Hans begrunnelse er at særlig kjemisk industri har store utslipp, og dette er varer som handles mye over landegrensene.
Han har også foreslått at frikvotene skal fases ut I løpet av 2028, som er mye tidligere enn Kommisjonens forslag – som har satt 2035 som grense. Chahim foreslår at frikvotene fases ut ved å bli redusert til 90 prosent I 2025, 70 prosent I 2026, 40 prosent I 2027 og så null ved utgangen av 2028.
Chahim mener at reaksjonene på hans forslag omtrent er som ventet.
– Industrien må forberede seg på at frikvotene blir avviklet, sier han og viser til at dette må til for å nå klimamålene.
Forhandlinger i parlamentet
De andre partiene i Europaparlamentet har frist frem til 10. februar for å komme med sine innspill. Deretter vil det bli forhandlinger for å samle et flertall i parlamentet, og fristen for å bli enige er juni-juli.
Chahim sier at han er optimistisk når det gjelder å samle et flertall. Men deretter skal parlamentet forhandle med Rådet (medlemslandene). De to institusjonene må bli enige før CBAM blir lov. Det vil neppe skje før tidligst under det tsjekkiske formannskapet til høsten eller under det svenske formannskapet første halvår neste år.
Norge snart klar til å innføre EUs karbontoll – Tolletaten trenger millionbeløp
