Energisystemet er i hovedsak basert på ikke-fornybare ressurser, det blir stadig mer avhengig av leveranser fra politisk ustabile områder, og medfører alvorlige forurensingsproblemer lokalt, regionalt og globalt.
Samtidig fortsetter energiforbruket i den industrialiserte verden å øke, spesielt til transport. En sterk økning i kjøpekraften hos over 2 milliarder mennesker i Asia skjerper også konkurransen om energiressursene kraftig.
Denne utviklingen påvirker oss i Norge. Det er økende forståelse for at løsningene på disse utfordringene ligger i å utvikle et bærekraftig energisystem. Hvordan får vi så dette til?
Gether har i sin doktorgrad studert grunnleggende forhold og mekanismer omkring forandring i energibruk og infrastruktur i en dynamisk virkelighet hvor nye forutsetninger og barrierer skapes hele tiden.
Hva er viktig, og når er det viktig? Hva blir følgene av tiltak som settes i gang (eller ikke settes i gang)?
Om beslutninger kan treffes til riktig tid, kan vi få til forandring som en positiv prosess. Forandring åpner nye muligheter for verdiskaping, ikke minst for Norge som en stor leverandør av energi.
Arbeidet har ledet til et nytt verktøy for å modellere og analysere komplekse sammenhenger i et helhetlig, dynamisk energisystem for en gitt region.
Dette inkluderer omfattende endringer i teknologi, infrastruktur og økonomiske-, markeds- og miljømessige forhold.
Hydrogens muligheter som framtidig energibærer står sentralt i arbeidet. Det nye verktøyet gjør det mulig å undersøke nærmere forhold som for eksempel hvilke konsekvenser økende energipriser kan få.
Hvor er flaskehalsene i et system under endring? Hva vil et gjennombrudd i lagringsteknologi for hydrogen medføre? Hvordan konkurrerer hybridsystemer med brenselceller? Er det spesielle muligheter for verdiskaping og fortjeneste?
Avhandlingen har tittelen «Transition to Large Scale Use of Hydrogen and Sustainable Energy Services - Choices of technology and infrastructure under path dependence, feedback and nonlinearity».
Arbeidet er utført ved Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU, med professor II Geir A. Owren som hovedveileder og professor Arne M. Bredesen som medveileder.
Deler av arbeidet er utført ved Massachusetts Institute of Technology (Cambridge, MA, USA). Arbeidet er finansiert av Norsk Hydro ASA og Gassteknisk Senter NTNU-SINTEF.
