HANNOVER: Selv om elbiler i Europa ikke defineres som utslippsfrie, er de likevel interessante for store deler av publikum og for bilfabrikantene fordi man lokalt slipper skadelige små punktutslipp av SO x, NO x og CO 2. Særlig for byene betyr det langt mindre lokal forurensing.
Og det skjer mye på elbilfronten. Rekkevidden blir lengre. Det kommer mer effektive systemer for lading, sågar uten kontakt og ledning, men basert på induksjon. Og det gir rom for helt nye designkriterier for karosserier. Men sannsynligvis vil det første gjennombruddet for elektrisk framdrift komme for den europeiske scooteren. Den er som skapt for elektrisk drift. Årsaken er at den er stille, ingen problemer med starting, støyfri, og at den normalt kjøres over små avstander. Derfor kryr det av produsenter av elektriske motorsykler og scootere.
Flere sportsbiler
På den franske standen var selvfølgelig Peugeot og Citroën-versjonene av Mitsubishis elbil godt presentert. Citroën viste også fra sin framtidsdrøm Survolt. Ellers var forskjellige versjoner av Porsche vist fram, blant annet viste den velkjente biltrimmeren Ruf fram sin versjon av en 911 med elektrisk fram drift.
Et firma, Köhl (!!), viste fram en sportsbil med elektrisk drift, mens en rekke elektriske sykler og scootere tiltrakk seg stor interesse. Størst oppmerksomhet vakte nok den eklektiske traileren basert på Mercedes teknologi og designet av dr. Colani. professor ved universitet i München. Her må åpenbart japanske lyntog vært en del av inspirasjonsgrunnlaget.
Også de store industrikjempene hadde elektriske biler på sine stands. Siemens var kanskje den som dro dette lengst med en elektrisk motorsykkel bygget av den tv-kjente motorsykkelbyggeren Orange County Choppers, OCC. I tillegg hadde de en elektrisk formelbil på størrelse med en formel 3 racer som var helelektrisk. Den har en toppfart på 250 kilometer i timen og en rekkevidde på 25 minutter i race. Det tar ca. 1 1/2 time å lade bilen etter endt race. Målsettingen er få til en serie med denne typen biler. Noe som sannsynligvis vil medføre en raskere utvikling av teknologi knyttet til elektriske biler.
Hydrogen - Norge langt framme
Men også hydrogendrift ser ut til å vokse. GM viste fram sin hydrogenbil med brenselcelle. – I Norge har vi kommet langt med hydrogendrift gjennom prosjektet HyNor, forteller Atle Taalesen i Statoil som hadde en stand på hydrogendelen av Hannovermessen.
– Vi har fortsatt den mest effektive produksjonen av hydrogen gjennom den elektrolysøren som ble utviklet av Hydros ingeniører tilbake på slutten av 1920-tallet. De ingeniørene gjorde en fantastisk jobb og vi bruker omtrent det samme konseptet i dag, sier Taalesen.
Elektrolysørene lages på Notodden, mens utviklingsavdelingen ligger i Porsgrunn. Primært ble elektrolysørene utviklet for gjødselproduksjonen i Norsk Hydro. Blant annet er 2000 stykker installert ved Yaras anlegg i Glomfjord. Det var også de samme som produserte elektrolysørene som ble brukt til Hydros Utsira-prosjekt, som var verdens første hydrogensamfunn. Nå er hele installasjonen på Utsira i ferd med å plukkes ned. Hydrogensamfunnet og ny fornybar energi har ikke samme interesse i Statoil som det hadde under Eivind Reitens ledelse i Norsk Hydro.
– Jeg kunne ønske at Statoil også sørget for at vi får utvikle oss. Et selskap som har holdt på med hydrogen på industriell basis i over 80 år, bør ha et eller annet å komme med i utviklingen av framtiden energisystemer. Vår eier burde satse mer på grønn energi, sier Taalesen.
Per i dag representerer Statoils (Hydros) elektrolysører den mest effektive og miljøvennlige metoden for produksjon av hydrogen. Ellers er den mest vanlige metoden og framstille hydrogen ved å tilføre overopphetet damp til naturgass. Da binder hydrogenet seg til dampen, mens de resterende komponentene skilles ut som CO 2. Alt dette slippes ved elektrolyseprosessen. Brukes vindkraft vil hydrogen som er framstilt fra elektrolyserer være produsert fra ren, fornybar energi.
SISTE: Hydrogenvirksomheten er solgt fra Statoil til Spetalen-kontrollerte Strata Marine & Offshore, samt til to i ledergruppen, Torgeir Meland Landaas og Hans Jörg Fell.
.png){kind=logo}
Norge merkes
Først og fremst er Hannovermessen en industrimesse. Hall på hall med duppeditter, alt fra bittesmå rørdeler og mikroelektronikk til industrielle formål, det være seg styringer eller til bilindustrien, og store gir, tannhjul og annet utstyr til bruk i industrien. I mange industrier er hydraulikk avgjørende for å kunne ha effektive prosesser. En av de største leverandørene innen hydraulikk er Bosch Rexroth som også er store i Norge.
De leverer både industriautomatisering samt, unikt for Norge, store sylindre og hydrauliske systemer for bruk offshore. – Vi ser at dette markedet er i ferd med å ta seg opp igjen. Det som er hyggelig med offshoreleveransene som i all hovedsak går boreutstyrsleverandørene, er at ordrene er så store at de også merkes i Bosch Rexroths konsernregnskaper, sier administrerende direktør for Bosch Rexroth i Norge, Arild Strand.
Redusere effektforbruket
De hydrauliske systemene om bord på borerigger krever mye effekt. Det er store volumer med hydraulikkolje som pumpes rundt og de opererer under høye trykk. De nye helautomatiske doble boretårnene kan kreve effekter på over 10 MW for at boreoperasjonene skal gå smertefritt. I tillegg kommer selve drivenheten for bormaskinen. I dag er de største på 2,3 MW. – Vi arbeider med å redusere effektforbruket, blant annet ved å bruke frekvensstyrte pumpemotorer. For presstøping og i produksjon av bildeler bidrar dette til å redusere energiforbruket med nær 65 prosent forteller konsernsjef i Bosch Rexroth, Karl Tragl.
For offshore borerigger er ikke gevinstene like store. – Det skyldes mannskapene på riggene. Det er få riggsjefer som tenker på å redusere energiforbruket under boring. Da vi de ha alle ressurser tilgjengelig dersom eventuelle feil eller hendelser oppstår. Dessuten, det er ikke riggeier eller boremannskapene som betaler for energien, det gjør oppdragsgiver som er et oljeselskap, forklarer Jarl Bøhn i National Oilwell Varco, verdens største leverandør av boreutstyr.
Ser på megatrender
– Vi utvikler selskapet basert på det som vi ser på som megatrender i markedet. Det betyr mer energieffektive løsninger. Vi må bli enda mer internasjonale, være til stede i de markedene der det er størst vekst. Samt være tilstedet lokalt med god service. Vi har nylig omstrukturert hele selskapet for å tilpasse oss den nye virkeligheten. Det betyr at vi er markedssegmentet og ikke lenger produktsegmentet. Våre kunder skal møte den samme kundekontakten uavhengig av hva slags produkt kunden etterspør hos oss, sier Tragl.
For å kunne bli bransjesegmentert har Bosch Rexroth gjennomført en del tiltak. Blant annet har de kjøpt opp svenske Hägglunds. Her i landet er Hägglunds mest kjent for sine militære beltevogner, mens de over lang tid har lever hydrauliske motorer til mineral- og gruveindustrien for drift av møller. De har utviklet svært effektive hydrauliske motorer for dette. – Vi ønsker å videreutvikle dette motorkonseptet for bruk til drifter i andre bransjer, sier Tragl.
– Vi arbeider også med å forenkle mann-maskinkommunikasjonen for raskere å kunne sette i drift nye systemer. Det innebærer kobling mot elektroniske systemer for styringer og økt maskinsikkerhet. Vi ser at kundene i stor grad ser etter totale levetidskostnader for et system og det innebærer også å redusere energiforbruket og få et lavt karbonavtrykk som mulig over hele levetiden, sier konsernsjef Karl Tragl.
Kraftig vekst
Et firma som ekspanderer kraftig er Rittal som leverer komplette løsninger for installasjon av elektroteknisk utstyr og datarom. – Vi er en komplett leverandør av datarom. Vi kan levere al strømforsyning, kjøling, kabling og bussforbindelser. Blant annet leverer vi til Dell og andre store datamaskinvareleverandørene som IBM, HP etc., forteller leder for Rittal Norge, Ulf Ellingsen.
– Et av våre største prosjekter nå for tiden er Cern, leveranse a datakabinettene som datamaskinene skal stå i, forteller han.
For dem som har jobbet i industrien er Rittal velkjent som kabinettleverandør av skap som kan bygges opp med 19" rack. Fortsatt er dette et stort marked. Totalt for Rittal er 65 prosent av omsetningen rettet til industri, men it-industrien tar de resterende 95 prosentene. – Vi fyller 50 år i år og markerer 25 år i Norge. Til tross for en dip i omsetningen etter finanskrisen, så har vi på nytt kommet popp på et akseptabelt omsetningsnivå. Målet i år er 115 millioner kroner, og det skal vi klare, sier Ellingsen.
Et av de større oppdragene de skal gjennomføre i år er oppgradering på elektrotekniske installasjoner på Rjukan og i Glomfjord for Norsk Hydro.
Oljefritt
Käeser Kompressorer prøver seg inn i et nytt marked. – Vi har hittil kun levert oljekompressorer. Vi kan nå levere kompressorer uten olje slik at vi også kan levere til næringsmiddelindustrien blant annet, forteller Hans Holweg i Käeser Norge. Til daglig har han ansvaret for mobile kompressorer.
Den nye oljeløse kompressorserien har en mengde fordeler. Blant annet kan den være meget energivennlig. Det er mulig å ta ut opp til 94 prosent av energien som går inn i kompressoren som varmtvann/kjølevann. For faste installasjoner kan dette ha mye å si for energieffektiviteten ved hele industrianlegg.
