Over halvparten av elbileierne bruker hurtiglader en gang i måneden eller sjeldnere. En fjerdedel har aldri hurtigladet bilen sin.
Det viser tall fra Elbilforeningens årlige spørreundersøkelse blant norske elbileiere. 3500 elbilister deltok i årets undersøkelse.
Bare en halv prosent oppga at de hurtiglader elbilen sin daglig, mens 12 prosent har behov for å hekte bilen til høy ladeeffekt en gang i uken eller oftere.
- Les også: Slik fungerer hurtiglading av elbil
Flere benytter hurtiglader
Å tjene penger på elbillading er noe det er penger i på sikt, ifølge forretningsutvikler i BKK, Odd-Olaf Askeland.
BKK tilbyr lading til elbileiere i Hordaland, og har en av verdens største hurtigladerstasjoner på Danmarks plass i Bergen. Fem prosent av bilparken i Hordaland er elbiler i dag, og det er åpenbart at det blir flere.
Askeland sier at ladeinfrastrukturen som til nå har blitt etablert har hatt en stor grad av offentlig støtte.
– Det hjelper oss slik at vi raskere vil kunne etablere nye stasjoner basert på de inntektene vi får fra nåværende ladere. Det er også derfor vi kan si at vi har et lite, men positivt bidrag fra ladevirksomheten som vi kan reinvestere i mer infrastruktur, sier Askeland.
Askeland forteller at deres hurtigladere er mye brukt, og at de har hatt en dobling i omsetning det siste året. Nå planlegger BKK en utvidelse av nettverket.
Hver hurtiglader koster BKK en halv million kroner å etablere. Ved å selge effekt til 2,50 kroner i minuttet tar det litt tid før disse nedbetales.
Men det handler ikke nødvendigvis bare om et økende elbilsalg.
Elbiltettheten i Bergen og kommunene rundt er en av de største i landet. Rundt 35 prosent av nybilsalget i byen er elbiler. Salget er imidlertid ikke doblet, så doblingen i omsetningen kan ikke forklares bare ut i fra dette.
– Vi ser at det er en sterkere vekst i bruken av CHAdeMO-lading enn CCS-lading. Det virker litt ute av synk med elbilsalget, og handler kanskje litt om modning, da CHAdeMO-lading var dominerende i starten, før EU kom med sin CCS standard, sier Askeland.
CHAdeMO er hurtigladestandarden brukt på japanske og koreanske biler, mens CCS brukes av europeiske fabrikanter.
Brukerne må oppdage tilbudet
Han tror at elbileiere med tiden gjør elbilen til nummer en-bil, og finner ut at man kan hurtiglade. En annen faktor er at brukerne må oppdage tilbudet.
– Når vi setter opp en ny stasjon, så må brukerne oppdage den, og over tid ta den i bruk, så det er en tidsforsinkelse her, sier Askeland.
Dette syns Petter Haugneland, kommunikasjonsleder i Elbilforeningen, høres ut som rimelige antakelser.
Undersøkelsen tyder også at flere hurtiglader nå enn i fjor. Spørsmålet var ikke identisk i forrige undersøkelse, så man kan ikke vite det sikkert. Men i fjor svarte over halvparten at de ikke hadde hurtigladet forrige måned.
- Jeg vil anta at det er som BKK sier, at det tar litt tid å komme i gang med hurtiglading. Det er mye nytt å sette seg inn i, og du må lære bilen å kjenne før du tør å ta den på langtur, sier Haugneland.
- Les også: SSB-forsker slakter norsk elbilpolitikk: Mener Norge er for lite til å påvirke elbil-utviklingen
Større tillitt til hurtigladerne
Samtidig har det kommet flere hurtigladestasjoner i landet, og bilistene kan i større grad stole på at ladenettverket fungerer.
– Men hurtiglading er en ekstratjeneste, og et utfordrende businesscase. Elbileiere har hjemmelading som basis. Men det er vel så viktig for de som vurderer å kjøpe elbil at de vet at muligheten finnes.
De aller fleste får dekket ladebehovet sitt hjemme. 83 prosent lader bilen sin hjemme daglig eller ukentlig, ifølge undersøkelsen.
Få får ladet bilen i borettslag
De som bor i borettslag og sameier er det verre for. Bare 15 prosent av disse elbileierne lader bilen sin hjemme daglig eller ukentlig.
Haugneland forteller at Elbilforeningen nesten daglig blir kontaktet av borettslagstyrere og -beboere. Mange opplever at det er mye motstand mot å tilrettelegge for elbillading.
– Det tror jeg først og fremst skyldes kunnskapsnivået. Mange tror at en elbil trekker mye strøm, og at det er en stor kostnad. Brannsikkerhet blir trukket frem av de som ikke ønsker å tilrettelegge for lading. Det er absolutt en av de største utfordringene, sier Haugneland.
- Les også: Dette bør du vite om brann i elbiler
Svak økning
Sammenlignet med forårets undersøkelse, har andelen som lader i borettslag økt med to prosentpoeng.
Han oppfordrer borettslag og sameier til å sette seg inn i lading, og vurdere å tilrettelegge med infrastruktur beboere kan koble seg på for egen regning.
Foreningen har også tilbudt befaring i borettslag i Skedsmo kommune, hvor de har gitt borettslag en rapport som sier hvordan de kan tilby eller øke ladeplasser. Dette er et tilbud de skal utvide til andre kommuner.
Lading kan være en investering
Haugneland peker også på at det kan være en smart investering å legge til rette for lading, ettersom flere det kan gjøre leiligheter mer attraktive og gi en bedre pris ved salg.
Det kan tenkes at en del av borettslagsbeboerne med elbil har anledning til å lade på jobb.
Hele 39 prosent av de spurte oppgir at de lader på jobb daglig eller ukentlig.
