Kriminelle bruker hansker og er nøye med å tørke av flater og våpen etter et vellykket brekk. Politiet sitter igjen uten tekniske spor som DNA-profil, finger- eller skoavtrykk – og etterforskningen avblåses.
Vi har sett det utallige ganger både på TV og i virkeligheten. Men hva hvis etterforskerne bokstavelig talt kunne trekke løsningen på gåten rett ut av lufta?
Forskere på Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus har nå utviklet en metode for å gjøre nettopp det.
– Vi har for første gang klart å finne DNA svevende i lufta, forteller en stolt, nyslått doktor Chiara Fantinato ved Institutt for klinisk medisin.
Veileder Ane Elida Fonneløp, som er medforfatter på forskningsartikkelen «The Invisible Witness: air and dust as DNA evidence of human occupancy in indoor premises», stemmer i.
– Dette kan, som tittelen sier, være et stille vitne til kriminelle handlinger som etterforskere tidligere ikke har hatt tilgang til.
Fant kollegenes DNA
De startet langt unna noe åsted for ulovlige handlinger.
– Vi satte opp det første luftfilteret for å forsøke å samle DNA fra lufta her inne på kontoret på Rikshospitalet.
Forskerne hentet luftprøver like etter at de ansatte hadde vært på kontoret hele dagen. De gjorde det samme om morgenen dagen etter.
– Filteret fanger opp partikler fra omgivelsene som senere blir sendt til laboratoriet for undersøkelser.
Spenningen var stor da de første resultatene kom tilbake fra laboratoriet.
– Særlig prøvene som var tatt rett etter at folk hadde gått fra jobben, inneholdt tilstrekkelig genetisk materiale til å lage DNA-profiler. Dagen etter var det ikke like mye.
«Time is of the essence», som de sier i krimseriene.
– Hvis dette skal brukes som et verktøy i etterforskning, er det viktig at krimteknikerne kommer til stedet så raskt som mulig.
Regisserte innbrudd i bolig
Men kontoret på sykehuset er én ting.
– Vi fant ut at vi måtte inn i mer normale miljøer. Vi gjør nå de samme testene i vanlige hus. De varierer en del i ventilasjon, hvor mange som bor der og hvor mange som kommer på besøk.
.png){kind=logo}
Selv om DNA-testing i normale hjem er teoretisk interessant, er det ikke det som er formålet med metoden. Forskerne ville gjøre noe som ligner mer på virkeligheten – de regisserte et innbrudd i en bolig.
– Vi sendte en «gjerningsperson» inn på kjøkkenet. Han romsterte der inne i et kvarters tid før han forlot «åstedet».
Etter en antatt normal responstid for politiet rykket forskerne inn med utstyret sitt.
Ville de finne skurkens DNA svevende i lufta på kjøkkenet i det vanlige, norske hjemmet?
Rapporten fra de siste eksperimentene er ikke publisert ennå.
– Men vi kan allerede nå si at vi har gjort svært interessante funn, smiler Fantinato og Fonneløp på en måte som gjør at vi tenker vårt om resultatene.
Vi omgis av spytt og flass
Så hvordan er det mulig at det er så mye DNA svevende rundt oss at etterforskere forhåpentligvis kan bruke det til å fange kriminelle? Det korte svaret: spytt og flass.
– Menneskekroppen kvitter seg med rundt tusen celler per kvadratcentimeter hud hver eneste time vi lever.
Dette blir hengende i lufta som små partikler en stund, før det faller til bakken som støv.
– Vi kan finne DNA i støv som har ligget i kriker og kroker i opptil to år, forteller forskerne.
Under pandemien lærte vi betydningen av aerosoler – ørsmå dråper eller partikler av fast stoff eller væske som svever i en gass, som lufta vi lever og puster i.
– Den gang handlet det om å unngå de flyvende dråpene. For oss handler det nå om å få tak i dem.
Den faglige fellesbetegnelsen på spytt og flass er environmental DNA (eDNA) – kort og godt DNA fra omgivelsene våre.
– Rettsmedisinere har vært klar over at eDNA kan forurense mer tradisjonelle DNA-prøver fra åsteder i mange år. Men det har vært begrenset interesse for å bruke denne typen DNA til sin fordel.
Går etter organisert kriminalitet
Å få hjemmet sitt vandalisert kan være grusomt for dem som opplever det. Men det finnes langt mer samfunnsnedbrytende ulovlige aktiviteter.
Organisert kriminalitet står bak en svart undergrunnsøkonomi i milliardklassen. Pengene skaffes til veie med narkotikahandel, prostitusjon og drap.
I ett scenario ser forskerne for seg hvordan de kan finne bakmennene i det folk flest kaller mafiaen.
– De holder seg ofte med lokaler der de produserer sprengstoff eller syntetiske rusmidler i en periode før lokalene forlates av sikkerhetsgrunner.
Men DNA kan være et usynlig vitne til ugjerningen.
– Metoden vår kan kanskje etter hvert brukes for å fange opp DNA fra lufta og i støv på steder der det er begått alvorlig kriminalitet.
Kan det misbrukes?
Metoden kan åpenbart bli nyttig for forskere og etterforskere.
Men hva om noen med mindre edle hensikter får tak i teknologien? Kan en avdelingsleder bruke det til å overvåke om de ansatte jobber like mye som de hevder?
– Eller om noen har vært på et kontor de egentlig ikke burde vært på? ler Fonneløp.
Dystrere igjen: Kan en despot finne ut hvem som har konspirert mot ham til tross for at det hemmelige politiet ikke fant skjulestedet før det ble forlatt?
– Det er klart dette reiser noen etiske problemstillinger som vi må reflektere grundig over, sier Fonneløp.
I første omgang er det heldigvis lite realisme i slike framtidsscenarioer.
– For å vite hvem som har vært i et rom, må vi ha DNA-et fra før i en referansedatabase. Det vil også være nødvendig å ha tilgang til et avansert laboratorium for å kunne gjøre denne typen undersøkelser, forsikrer Fonneløp.
Artikkelen ble først publisert i Apollon
Cindy kan bli en av de første søkerne til nytt havvindstudium
