SAMFERDSEL

Har ikke råd til å bo i egen bolig. Fornebubanen har stoppet Oddveigs salg i seks år

Flere ganger har Oddveig Brekken blitt lovet forskudd og oppkjøp av Oslo kommune. I mars i år trakk kommunen igjen tilbake løftet om ekspropriasjon. Likevel får hun ikke selge leiligheten til noen andre.

Oddveig Brekken solgte egentlig leiligheten i Thaulowsvei på Majourstuen i 2014, for å bli gjeldsfri. Nå, seks år senere, sitter hun fremdeles med leiligheten, som hun ikke har råd til å bo i, og aner ikke hvor lenge hun må vente før hun kan kjøpe en leilighet hun har råd til å bo i selv.
Oddveig Brekken solgte egentlig leiligheten i Thaulowsvei på Majourstuen i 2014, for å bli gjeldsfri. Nå, seks år senere, sitter hun fremdeles med leiligheten, som hun ikke har råd til å bo i, og aner ikke hvor lenge hun må vente før hun kan kjøpe en leilighet hun har råd til å bo i selv. Foto: Mari Gisvold Solberg
14. nov. 2020 - 05:15

Majorstuen: Mens solen står lavt på himmelen og fuglene kvitrer går Oddveig Brekken en tur i hagen utenfor det flotte, gamle huset i Thaulowsvei på Majorstuen. I huset hun og sønnen flyttet inn i i 1995, da han bare var 12 år gammel. Her har de feiret jul år etter år, feiret bursdager og 17 mai, her har tenåringsvenner kommet og gått og barnebarnet tatt sine aller første skritt.

Men, det er ikke det Oddveig tenker på når hun titter opp på den slitte, beige fasaden.

I 2014, da sønnen hadde flyttet hjemmefra, bestemte hun seg for å selge leiligheten i det gamle bygget. Hun skulle snart bli pensjonist, og ønsket å kvitte seg med all gjeld. Hun fant en koselig liten leilighet i Svalbardveien på Vindern og solgte unna de store møblene hun ikke kom til å trenge i den nye, mindre leiligheten.

Så sa alt stopp.

Det viste seg at huset hun hadde solgt, i Thaulowsvei, lå rett over den planlagte Fornebubanen. Oslo kommune hevdet å ha sendt ut varsel om dette allerede året før. Reguleringsplanene i forbindelse med den planlagte T-baneutbyggingen gjorde at salget var ugyldig og måtte annulleres.

– Det var en helt håpløs situasjon. Jeg hadde jo allerede kjøpt ny leilighet, flyttet inn og kvittet meg med mange av møblene mine. Og jeg hadde aldri mottatt noe varsel fra kommunen, forteller Brekken.

Stadige utsettelser 

Da Brekken flyttet tilbake til Thaulowsvei i 2015 og solgte den nye leiligheten fikk hun beskjed fra kommunen om at prosessen ikke ville ta lang tid. De kom til å kjøpe huset hennes, og hun ville mota et forskudd om ikke lenge. 

Brekken ble boende i leiligheten og ventet på svar fra kommunen, med beskjed om at reguleringsplanen ville bli vedtatt i løpet av året og at hun ville motta erstatning fra kommunen så hun kunne kjøpe seg noe nytt.

Det var ikke før to år senere, 30. januar 2018 at den endelige reguleringsplanen med planene for utbyggingen av Fornebubanen lå klar. 

Den 9. april ble Brekken kalt inn til et møte med Plan og Bygg. 

– Jeg tok opp saken vedrørende erstatning, som vi hadde snakket om flere ganger tidligere, og fikk beskjed om at jeg ville kunne få et tall i starten av juli, forteller hun. 

Da planene for Fornebubanen ble lagt fram viste tegningene tydelig at banen vil gå rett under bygget i Thaulowsvei 5. <i>Illustrasjon:  Eiendoms- og byfornyelsesetaten/ Oslo kommune</i>
Da planene for Fornebubanen ble lagt fram viste tegningene tydelig at banen vil gå rett under bygget i Thaulowsvei 5. Illustrasjon:  Eiendoms- og byfornyelsesetaten/ Oslo kommune

Brekken fikk ikke noe tall som lovet, men i juli fikk hun besøk av Kjell Blomseth og Tove Berggaard fra kommunen. De forklarte at kommunen hadde støtt på en utfordring. Siden Thaulowsvei 5 er en del av et borettslag, og kommunen kun hadde behov for deler av borettslaget, var de usikre på hvordan de skulle tre frem. 

– De sa de derfor først ville tilby meg et forskudd, tilsvarende cirka 80 prosent av den totale erstatningen for så at skjønnsretten ville avgjøre det resterende beløpet, forteller hun. 

Dette bekreftes i flere brev Teknisk Ukeblad har fått innsyn i. 

Brekken fikk beskjed om at boligen måtte takseres. Kommunens takstmann konkluderte med at taksten på boligen var på 9.500.000 kroner. Etter råd fra sin advokat, Odd Kristian Johansen,  hentet Brekken så inn en egen takstmann. Denne takstmannen satte taksten til 11.200.000 kroner. 1.700.000 kroner mer enn kommunens takstmann. 

Mistet enda en leilighet 

Mens Brekken ventet på avklaringen gikk hun igjen på boligjakt. Denne gangen fant hun en passende livsløpsbolig på Smestadhaugan med både heis og terrasse. Brekken la inn bud på leiligheten, med forbehold om finansiering. Etter gjentatte henvendelser fra hennes advokat, trakk kommunen igjen lovnaden om forskudd. Kommunen skriver i en e-post at de ikke har gitt noen lovnad om utbetaling av forskudd.

I et brev Teknisk Ukeblad har fått innsyn i, datert 2. juli 2018, skriver imidlertid Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune at de ønsker å komme i kontakt «for å komme i en dialog om å kjøpe din andel». Brekkens advokat, Odd Kristian Johansen, bekrefter at det i videre dialog ble forutsatt at det skulle bli gitt et forskudd så snart takstene var på plass.

I avslaget fra kommunen denne gangen viste de til en ny regel som sier at 2/3 av eierne i borettslaget må være enig dersom det skal utbetales forskudd. 

Dette standpunkt er ifølge Johansen et nytt standpunkt i saken, som er i strid med det som har blitt lagt til grunn tidligere. Han viser til at andelseierne som skal innløses har andre interesser enn resten av borettslaget og at disse interessemotsetningene gjør det uaktuelt å forankre avtalen med andelseierne i borettslagets generalforsamling, som kommunen nå krevde.

Ikke opplevd dette før

I Brekkens tilfelle er det bare fire av de totalt tolv leilighetene i borettslaget som rammes hardt av Fornebuutbyggingen. Ingen av eierne av disse sitter i borettslagets styre. Mens Brekken har behov for et forskudd for å kunne etablere seg på nytt, ønsker hoveddelen av borettslaget at hele borettslaget skal kjøpes opp samlet. Alle er fortvilet over situasjonen de er satt i.

Borettslagets advokat, Roar R. Lillebergen, har stor forståelse for Brekken og de andre beboernes frustrasjon. 

– Jeg mener kommunen burde innløst alle de tre eiendommene, noe det også har vært et ønske om fra borettslaget helt siden starten. Det er den eneste måten de kunne gjennomført dette prosjektet på en måte som ivaretar alles interesser. Det er en sentrumsnær eiendom med stor verdi, men den verdien får ikke eierne av boligene gjort noe med i dagens situasjon, sier han. 

Lillebergen er ikke kjent med at det har vært noen liknende saker, der kommunen kun ønsker å ekspropriere deler av et borettslag, tidligere.

– At man for eksempel eksproprierer en del av et borettslag sin hage har jeg opplevd flere ganger, men jeg har aldri vært med på at man eksproprierer en del av bebyggelsen i et borettslag, sier han.

Gjentatte løfter 

14. oktober 2019 mottok Brekken endelig et varsel om ekspropriasjon av eiendommen hennes.

«Eiendommen ligger i sin helhet innenfor reguleringsformålet og bebyggelsen på eiendommen er forutsatt fjernet», skriver Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune i varselet.

En måned senere fikk Brekken et nytt brev fra  Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune. I brevet tilbyr kommunen å kjøpe Brekkens eiendom for 9.500.000 kroner og vedlegger utkast til kjøpskontrakt. Taksten kommunen benytter seg av ble satt for over ett år siden. 

«Med dette garanterer kommunen for at du får et vederlag tilsvarende kr 9.500.000 for andelen, samt eventuelt overskytende vederlag dersom domstolen kommer til at du har krav på et høyere beløp. Utkastet til kjøpekontrakt fastsetter et endelig oppgjør for erstatningsposter utover kjøpesummen for andelen», står det i brevet.

Når saken så igjen stopper opp, og Johansen sender en e-post til kommunen med spørsmål om fremdrift, skriver kommunen tilbake at de tar sikte på nærmere avklaring med tanke på forskuddsbetalinger i februar 2020. 

Trakk tilbake ekspropriasjonen

5. mars 2020 mottok Brekken igjen et brev fra Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune. Et halvt år etter at de sendte ut varsel om ekspropriasjon av Thaulowsvei 5 og sendte over tilbudet, trakk kommunen tilbake ekspropriasjonen. 

Kommunen viser til at deres oppdragsgiver, Fornebubanen, har gjort en ny vurdering av hvor det er mest hensiktsmessig å plassere t-banens trase på vei inn og ut fra Majorstuen stasjon. 

I brevet skriver kommunen at deres oppdragsgiver, som er prosjektgruppen til Fornebubanen, vil endre tilkoblingen til Røabanen, noe som fører til at det ikke vil være nødvendig å rive bygget i Thaulowsgate 5 likevel. 

Den nye endringen krever imidlertid en omregulering. 

«Det betyr at nåværende reguleringsplan S-4986 oppheves og dermed at krysset, som i reguleringsplanen befinner seg under bebyggelsen i Thaulows vei 5, vil bli fjernet. Det vil ta noe tid før en ny regulering er på plass, men så fort det nye planforslaget er utarbeidet og lagt ut på offentlig ettersyn, vil Thaulow borettslag, på samme måte som tidligere, få anledning til å komme med merknader», skriver de i brevet. 

Endringene betyr at bygget i Thaulowsvei 5 ikke vil måtte rives.

Kommunen skriver videre at de er usikker på i hvor stor grad borettslaget vil rammes av de nye planene, men at endringene fører til at avtalen om ekspropriasjonen annulleres. Likevel ligger reguleringsplanen fast frem til det kommer en ny. Dermed har Brekken ingen muligheter til å selge leiligheten hun har forsøkt å selge siden 2014.

En stor belastning

Advokat Lillebergen bekrefter at dette fører til at eierne av borettslaget i Thaulowsvei igjen befinner seg i en håpløs situasjon. 

– Kommunen har formelt sett avsluttet ekspropriasjonssaken, men de vet ikke hvilke behov de vil ha etter å ha omregulert. Dermed er det fremdeles ikke mulig å selge leilighetene i Thaulowsvei 5, sier han. 

Og legger til at uforutsigbarheten Fornebubaneprosjektet har skapt for beboerne har vært stor. 

– Det største problemet med saken er uforutsigbarheten beboerne har levd med i så mange år, som i sin helhet er skapt av kommunens behov. Samtlige beboere har nå i flere år opplevd at deres liv er satt på vent. Beboere som hadde solgt leiligheter, opplevde å få hevet salget og måtte flytte tilbake og det er beboere som på grunn av skrantende helse knapt er i stand til å bo der, men som likevel er tvunget til dette på grunn av den uavklarte situasjonen. Denne saken har trukket alt for langt ut i tid og er en stor belastning for alle de berørte, sier han. 

Avventer ny reguleringsplan

Elisabeth Tobiassen Faane i Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune erkjenner at saken har tatt lang tid.

– Vi har full forståelse for at lange reguleringsprosesser setter grunneiere i en vanskelig situasjon, sier hun. 

Faane bekrefter at reguleringsplanen som viser Fornebubanen under Thauwlosvei 5 fremdeles er gjeldende, på tross av at kommunen har trukket ekspropriasjonsvarselet. 

– Reguleringsplanen er fortsatt gjeldende. Fornebubanen ønsker imidlertid en omregulering. De arbeider fortsatt med alternativer for hvordan banen kan tilknyttes Majorstuen stasjon. Prosessen har ikke kommet langt nok til å kunne legge frem nytt reguleringsforslag, sier hun. 

Faane har imidlertid ikke noe svar på når den nye reguleringsplanen kan komme. Det har heller ikke Line Fredriksen, kommunikasjonssjef i Fornebubanen.

– Reguleringsplanprosessen er en lovregulert og politisk prosess der flere ulike hensyn og interesser skal avveies, noe som medfører at prosessen tar tid. Før reguleringsplanen er vedtatt kan vi dessverre ikke med sikkerhet si noe om eventuelle inngrep i området, svarer hun i en epost til Teknisk Ukeblad. 

Mistet ni år

Om kort tid går Brekkens leiekontrakt ut, da må hun flytte tilbake i leiligheten sammen med sønn, svigerdatter og barnebarn. <i>Foto:  Mari Gisvold Solberg</i>
Om kort tid går Brekkens leiekontrakt ut, da må hun flytte tilbake i leiligheten sammen med sønn, svigerdatter og barnebarn. Foto:  Mari Gisvold Solberg

I et lite hus i Drøbak sitter Brekken og ser utover havet. Selv om utsikten er fin, er hun lagt fra sitt kjære Majorstuen, der hun har bodd de siste 30 årene. Stedet hun ønsket å bli gammel.

Lånet på leiligheten er for høyt til at hun klarer å betjene det selv, og drømmen om en gjeldsfri pensjonisttilværelse føles fjern. I dag er det sønnen som bor i leiligheten med kone og to barn, men også han gleder seg til å kunne flytte fra den nedslitte leiligheten. 

– Det er en håpløs situasjon. Man kan ikke bruke penger på å pusse opp en leilighet som antagelig  skal rives, samtidig som det ikke er noe koselig å bli boende et sted som bare forfaller mer og mer, sier hun. 

Leiekontrakten på huset i Drøbak går snart ut, da må Brekken flytte tilbake til leiligheten sammen med sønnen og familien hans. 

– Det er ikke noen ønsket situasjon for noen av oss, men så lenge jeg ikke aner hvor lenge jeg blir sittende med Thaulowsvei kan jeg ikke inngå noen lang leiekontrakt noe annet sted. Om det blir så ille som at de ikke kommer med noen ny reguleringsplan før i 2023, som kommunen har antydet, har Fornebuprosjektet rett og slett stjålet ni år av livet mitt, sier hun.

Nathalie Oosterlinck, administrerende direktør i Jera Nex, fornybardivisjonen til Japans største kraftselskap, ser flere likheter mellom Japan og Norge på havvind.
Les også

Japansk kraftselskap satser i Norge: – Havvind er ikke for sarte sjeler

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.