Engerdal: Med moderne analyseutstyr for radiostøy om bord i helikopter kan Glim-Tech-operatør Knut Vangen støypeile seg frem til feil på høgspentlinjer. En slags kobling av ny og gammel teknikk brukes for å detektere feil som er under utvikling på høgspentnettet.
Når det oppstår feil, som for eksempel sprekker i en isolator, fører dette til partielle utladninger. Dermed oppstår det en slags støysender. I radioens barndom ble nettopp gnistutladninger brukt til å generere radiobølger.
Bredbåndet spekter
Slike gnistsendere gir et bredbåndet spekter av støy, og dette detekteres ved hjelp av moderene signalbehandlings- og registreringsutstyr. Støyen fanges opp av en retningsantenne på helikopteret. Antennen har størst følsomhet i flygeretningen.
Typisk ligger mesteparten av støyen fra noen hundre kHz og langt opp til flere hundre MHz. Dette betyr at både AM- og FM-radio samt kommunikasjonssystemer langt opp i VHF-området kan bli forstyrret
Helikopterselskapet Helifly tilbyr sine tjenester for energiverkene og bruker det moderne støypeileutstyret Glim-Tech, som kan benyttes på alle spenningsnivåer, men så langt er det mest brukt på 12–24 kV fordelingsnett.
– Med dette konseptet får linjeeieren en rask og god visuell befaring; påvisning av feil eller feil under utvikling som det er vanskelig å finne på annen måte, sier prosjektleder og helikopterflyger Leif Haarseth i Helifly. Det var hans far, som tidligere har vært energiverksjef, som foreslo at dette kunne være en måte å detektere feil på.
Effektiv støypeiling
Etter noen år med utvikling av konseptet, og et prøvefelt på en flystripe i Engerdal, mener Helifly å ha en effektiv tjeneste. Under normale forhold er det mulig å fly over 30 kilometer med linje i timen. Ved mer vanskelig terreng vil en gjennomsnittlig befaring ligge på cirka 25 km. – I løpet av en arbeidsdag greier vi å inspisere rundt 150 linjekilometre, mener Haarseth.
Totalt har selskapet fløyet rundt 14000 km med høgspentlinjer siden starten.
– Det meste er 24 kV fordelingsnett, men vi har også fløyet på linjer med spenninger på opptil 400 kV. Det eneste som setter begrensninger er været. Helikopteret må stå på bakken når det regner, er tåke eller blåser for mye, sier Haarseth.
Det svenske energiselskapet Sydkraft har gode erfaringer med bruk av Helliflys tjenester. Selskapet hadde blant annet problemer med to linjer som løste ut med ulike mellomrom. Vanlige befaringer av linjene fra bakken kunne ikke avdekke feilene. Etter å ha sett en annonse for Helifly i et svensk fagtidsskrift, bestemte Sydkraft seg for å prøve. – Vi fant åtte feil på de to problemlinjene, forteller plansjef Sture Kemi i Sydkraft Elnät Nord.
Når feilene finnes, vil for eksempel en utskiftet isolator med feil pakkes pent inn ute i felten og analysert nærmere etterpå.
Ifølge Kemi er det viktig at personalet fra energiverket som sitter sammen med mannskapet fra Helifly, er engasjerte og kan samarbeide godt med pilot og operatør av analyseutstyret. – Vi har tidligere gjort mye trøstesløs vandring – mil etter mil ute i naturen under en kraftlinje – for å finne feil. Det finnes mer interessant å gjøre når man er ute i naturen, smiler Kemi.
Marginer
– Vi legger stor vekt på sikkerhet når vi skal fly så lavt over linjene, sier flygesjef Erik Normann i Helifly. Derfor har selskapet laget et endagskurs for observatøren som er med fra netteieren. Observatøren bør være godt kjent, fordi han i tillegg til å stedsbestemme hvor det er feil, også skal hjelpe piloten med å varsle om hindringer i terrenget.
Når man flyr bare noen meter over master og tretopper er det viktig å ha marginer med hensyn til motorkraft. Derfor har Helifly investert i et nytt helikopter som drives av jetmotor. Drivstofftanken fylles heller ikke helt opp for at mannskapet skal ha ekstra marginer. – Etter min mening har ikke stempelmotorer på helikopter noe i lufta å gjøre, sier Normann.
– I sammenheng med kraftbransjen betyr denne teknikken bruk av ukonvensjonelt utstyr, sier forsker Arne Petter Brede i Sintef Energiforskning AS (SEfAS).
Dokumenterer kvalitet
Brede har allerede vært på plass på prøvefeltet i Engerdal i noen dager i sammenheng med et forskningsprosjekt for å dokumentere kvaliteten på arbeidet til Helifly. – Det er viktig at vi kan få en forankring mellom arbeidet ute i felten ved å dokumentere prøver i laboratoriet med feltresultater. Slik er det mulig å lage et godt system for å drive preventivt vedlikehold, sier Brede.
Han sier det er viktig å merke seg at utstyret detekterer feil og ikke måler størrelsen av partielle utladninger. De komponentene med feil som gir støy i laboratoriet, gir også utslag på utstyret i helikopteret.
Det er vanskelig å oppdage hvilken fase feilen er på. Dette kan gjøres av montører som rykker ut til riktig mastepunkt ved hjelp av en såkalt pekestokk, et instrument som kan detektere både radiostøy og akustisk støy. Apparatet er påmontert en tre meter lang isolerstang og kan betjenes av en person som klatrer opp i masta.
