TUNNELER

Har satt inn hydraulisk fres med diamanttenner for å frese bort de løse massene i Bergåstunnelen

Like før jul  ble alt arbeid i Bergåstunnelen på nye E6 satt på vent ved Trofors helt sør i Nordland etter at tunneldriverne kom over store løsmasser. Men nå er de i gang igjen, melder Statens vegvesen.

Møysommelig arbeid: I praksis gnages de løse massene bort med en hydraulisk fres eller -steinpikke montert på en gravemaskin.
Møysommelig arbeid: I praksis gnages de løse massene bort med en hydraulisk fres eller -steinpikke montert på en gravemaskin. Foto: Marte Eik Skrede, Statens Vegvesen
Jarle SkoglundJarle SkoglundJournalist
24. apr. 2023 - 14:31
Prosjektleder Bernt-Jøran Reinholtsen i LNS.
Prosjektleder Bernt-Jøran Reinholtsen i LNS.

Kjerneboring inne i tunnelens retning viser at det er snakk om flere tusen år gammel morenemasse. Massene er trolig komprimert av tykke islag under minst en istid, kanskje to. Totalentreprenøren LNS har kartlagt problemområdet til å være 68 meter langt. Løse masser har ikke fjellets styrke og krever omfattende sikringstiltak under driving.

– Av hensyn til arbeidernes sikkerhet må vi derfor drive denne delen av tunnelen langsomt og med høy grad av sikring, forklarer prosjektleder Bernt-Jøran Reinholtsen i LNS.

Uvanlig verktøy

LNS har valgt å bruke en hydraulisk fres med diamanttenner for å frese bort de løse massene. Verktøyet er ikke vanlig her til lands, men det har sine fordeler i Bergåstunnelen.

– Den gir nesten helt slette heng og vegger. Vi slipper og ta ut mer masse enn høyst nødvendig. Det forenkler også arbeidet med å sikre tunnelen etter hvert som vi driver oss gjennom dette området, sier Reinholtsen.

Se video av tunnelfresen.

Kjent metode

Først sikres og forsterkes massene i det som skal bli taket i tunnelen. Det gjøres ved å bore og støpe inn lange stålrør i tunnelens lengderetning. De danner en sikret himling. Under den drives tunnelen i intervaller på cirka 1,5 meter.

I praksis gnages de løse massene bort med en hydraulisk fres eller steinpikke, halvannen meter av gangen. Så sikres tak og vegger med sprøytebetong og armering i kombinasjon med bolter, før nye halvannen meter kan fjernes.

Sikret område: Langs tunnelens profil (vegg og tak) synes rekken av lange stålrør som er boret og støpt inn i tunnelens lengderetning. <i>Foto:   Marte Eik Skrede, Statens vegvesen</i>
Sikret område: Langs tunnelens profil (vegg og tak) synes rekken av lange stålrør som er boret og støpt inn i tunnelens lengderetning. Foto:   Marte Eik Skrede, Statens vegvesen

Dette gjentas til en må bore inn en ny runde med lange stålrør for å sikre taket det jobbes under. En lignende metode ble benyttet i Jobergtunnelen på riksvei 13 i Vestland, som åpnet i 2017. Der ble cirka 100 meter drevet og bygget i løse masser.

Tid og penger

f6b298a8-1b3f-41ac-a300-9dda21288045 <i>Foto:  Statens vegvesen</i>
f6b298a8-1b3f-41ac-a300-9dda21288045 Foto:  Statens vegvesen

Metoden som er valgt er nøye planlagt og godt utredet. Den sikrer først og fremst arbeiderne godt. Til slutt skal det også støpes en tunnel i tunnelen (full utstøpning) forbi området. Det gir trafikantene en trygg tunnel gjennom hele dens levetid. Arbeidet er tidkrevende, og de mange tiltakene vil påføre prosjektet en betydelig merkostnad.

– Men før vi ser fremdriften og hvor mye tid arbeidet vil ta, kan vi ikke si sikkert hvor dyrt dette vil bli. Det positive slik det ligger an nå, er at vi er i gang med drivingen igjen, sier prosjektleder Bård Nyland i Statens vegvesen.

Implenia/Stangeland har bygd bruer i to år i dette prosjektet, og nå er den viktige overgangen mellom bru og tunnel i ferd med å bli ferdig.
Les også

«Kronjuvelen» i nye E39: – Måtte skyte oss ut

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.