For første gang har forskere lyktes med å skape et apefoster med menneskelige stamceller.
Gjennombruddet ventes snart å bli offentliggjort i et vitenskapelig tidsskrift, men nyheten har allerede lekket ut til den spanske avisen El Pais, hvor spanske forskere bekrefter nyheten, men uten å gå i for mange detaljer.
Lederen av forskningsteamet som består av folk fra Salk Institute i USA og Murcia Catholic University i Spania (UCAM), er Juan Carlos Izpisúa Belmonte, som i årevis har forsket på utvikling av kimærer (organismer som har celler fra to eller flere arter) for å dyrke organer til mennesker.
Juan Carlos Izpisúa Belmonte har tidligere stått bak frambringelsen av blant annet verdens første grisefoster med menneskeceller i 2017 og fårefostre med menneskeceller, som fikk lov til å utvikle seg i opptil 28 dager.
Forskning utført i Kina for å unngå problemer
I tilfellet med det nylig frambragte apefosteret med menneskeceller, har utvikling til fosteret også blitt stoppet lenge før det kunne bli født. Eksperimentet måtte også utføres i Kina, fordi den spanske lovgivningen er veldig restriktiv når det gjelder forskning på kimærer.
– Vi har utført eksperimentene med aper i Kina, fordi vi i prinsippet ikke kan utføre dem i Spania, sier Estrella Núñez, som er biolog og en av rektorene på UCAM, til El Pais.
Estrella Núñez og hennes forskningskolleger røper ikke mange andre detaljer om ape/menneske-kimæren, annet enn påstanden om at «resultatene er meget lovende», men at veien fram til en egentlig organ-produksjon fremdeles er svært lang.
Det nye forskningsgjennombruddet kommer på et tidspunkt da flere land opplever stor utvikling innen kimærforskning, blant annet Japan som gir statsstøtte til utviklingen av musefostre med menneskeceller. I mars fjernet Japan også et forbud som skulle forhindre at kimærer kunne utvikle seg lenge nok til å bli født.
I april offentliggjorde kinesiske forskere også et studium som viste at de hadde spleiset et gen fra mennesker inn i hjernen på aper, noe som hadde gitt dem bedre hukommelse og raskere reaksjonstid. Dette er likevel ikke snakk om kimærer i tradisjonell forstand.
Fremdeles for få menneskeceller i kimærer
Internasjonale medier som The Guardian har forgjeves forsøkt å få ut flere detaljer fra de spansk-amerikanske forskerne, blant annet om årsaken til at de forsøker seg med nettopp apefostre. Stamcelleforsker Alejandro De Los Angeles fra Yale University har en teori om hvorfor.
Ifølge ham er en av de store utfordringer i forskningen nemlig å heve det såkalte human-kimær-nivået i dyrefostre. Med andre ord er det veldig vanskelig å få nok menneskelige stamceller til å utvikle seg i for eksempel griser, som ellers er opplagte dyrkningsmedier for organer, fordi organstørrelsen deres ligner på menneskenes.
Inntil videre er antallet av menneskeceller kontra dyreceller i området 1 til 10.000, og dette tallet må opp. I forsøk på å skape blandinger av mus og rotter går det lettere. Juan Carlos Izpisúa Belmonte og kollegene har skapt levedyktige blandinger av hvite mus og svarte rotter, som har en mer likeverdig fordeling av celler, noe som også avspeiler seg i utseendet deres, siden de blant annet har både svarte og hvite hår.
Ifølge Alejandro De Los Angeles er det sannsynlig at eksperimentene med apefostre kan gi forskerne ny kunnskap om hvilke stamceller de kan bruke for å dyrke organer mer effektivt i griser.
Kimærforskning kan gi bedre forsøksdyr
En annen forklaring på ape/menneske-kimærene kan også være at Juan Carlos Izpisúa Belmonte forsøker å skape kimærer for å studere bestemte sykdommer, blant annet hjernesykdommer som Alzheimers.
Kjernen i kimærforskningen er nemlig å kunne stoppe utviklingen av bestemte organer i fosteret og bytte dem ut med et ønsket menneskelig organ. Dette har vist seg mulig ved bruk av gensaksen CRISPR, men inntil videre bare på musefostre, hvor Juan Carlos Izpisúa Belmonte har hatt suksess med å bringe fram en bukspyttkjertel av rotteceller i en mus.
Skulle lignende forsøk lykkes på for eksempel aper, kunne det være et skritt på veien mot å få fram aper med en hippocampus som bare består av menneskeceller. Det ville gi unike muligheter til å studere bestemte hjernesykdommer, men åpner også for etiske spørsmål:
«Hvis du bare bytter hippocampus, betyr ikke det at apen får en hjerne som et menneske. Den vil kanskje få en anelse bedre hukommelse eller kanskje en litt annerledes hukommelse, men den vil ikke ha en hjernebark som et menneske, noe som er det som gjør oss til mennesker», sier utviklingsbiologen Robin Lovell-Badge ved Londons Francis Crick Institute til The Guardian.
Artikkelen ble først publisert hos Ingeniøren.dk
