– De naturgitte forutsetningene med malmen her er at den er veldig spesiell. Det er ikke så mye jern i den, men den er veldig lett oppredelig, altså det er veldig lett å knuse den, som gjør at du kan få et bra produkt.
Det sier Gunnar Moe, som leder Rana Gruber en mils vei fra Mo i Rana. Dette er Norges største mineraluttak, der 340 ansatte leverer en årlig produksjon på 1,7 millioner tonn hematitt og 100.000 tonn magnetitt. Og det er ressurser for hundre års drift til.
Magnetitten, som er høymagnetisk, er verdens reneste, ifølge Moe.
– Den er så ren at du godt kan spise den. Det er ikke spesielt godt, men det er ikke farlig.
Den brukes til vannrensing i Norge og andre steder i Europa. Hematitten, det vil si den lavmagnetiske delen av konsentratet, går til europeisk stålindustri.
– Vi er den produsenten av jernmalm i verden som har lavest CO2-avtrykk pr. produserte tonn, sier Moe. Han forklarer at det primært skyldes den lettknuselige malmen som er lett å knuse, som gjør at de får skilt ut det de ikke trenger, og fordi det er korte avstander fra gruven til prosess og utskiping. Men det er ikke nok:
– Vi skal bli den første jernmalmgruven i verden som er CO2-fri.
De satser også på bedre oppredning fra kvaliteten som heter Fe 62, og som viser til jerninnholdet, til Fe 65 som er renere, gir mindre slagg og er bedre betalt.
Det tredje prosjektet Rana Gruber jobber med, som også er drevet av miljøtenkning, er å øke magnetittproduksjonen med 50 prosent. Det forteller Moe mer om i dagenes podkast.
Teknisk sett: Moberg & Valmot
Jan M. Moberg og Odd Richard Valmot i Teknisk Ukeblad er begge sivilingeniører med solid teknologisk bakgrunn. Hver uke snakker de om aktuelle teknologiske temaer i TUs podkast Teknisk sett.
Normalt publiseres Teknisk sett hver torsdag ettermiddag.
