En ny, offentlig skatteutredning tolkes diametralt motsatt av oljeselskapene og Finansdepartementet. Oljeindustrien mener forslagene i Norsk offentlig utredning (NOU) nr 18, Skattlegging av petroleumsvirksomheten, vil bety mellom 50 og 60 milliarder kroner i skatteøkning. – Et økonomisk jordskjelv, sier Bengt Lie, direktør for utvikling og produksjon i Norsk Hydro, om utredningen. Oljeindustriens landsforening (OLF) mener forslagene vil ødelegge for petroleumsindustrien. Avdelingsdirektør Nina Bjerkedal i Finansdepartementet, som ledet utredningsarbeidet, sier derimot at skatteøkningen blir om lag 30 milliarder kroner fordelt over 30 år, forutsatt at dagens skattesatser ikke endres.
NOU nr. 18 danner en del av grunnlaget for en proposisjon som regjeringen er i ferd med å utarbeide om oljebeskatningen. Etter det Teknisk Ukeblad forstår, skal den behandles av Stortinget i vårsesjonen. I så fall haster det å få lagt frem proposisjonen.
Avviser protestene
Nina Bjerkedal avviser at utredningen kan føre til dramatisk forverring av lønnsomheten for selskaper i oljebransjen. – Det vi foreslår er visse strukturendringer i beskatningen. Vi har også regnet på et alternativ hvor særskatten reduseres med fire prosent. Da fjernes skatteøkningen, som i alle fall vil være liten.
I forslaget er marginale felt med lav lønnsomhet skjermet for særskatt. Bjerkedal mener dette åpner en mulighet til å få inn nye og mindre selskaper. – Vi foreslår fremføring av utgifter med rentekompensasjon. Det vil bidra til å gjøre sokkelaktivitet langt mer attraktivt for selskaper som ikke er i skatteposisjon. Dermed kan nykommere lettere etablere seg.
Selskap som Røkke-eide Aker Maritime kan gå inn som oljeprodusent på norsk sokkel, dersom forslagene i NOU nr 18 settes i verk. Også andre og mindre aktører som Det norsk Oljeselskap (DNO) kan også bli i stand til å gå inn og utnytte mindre felt som de større aktørene anser som ulønnsomme. Intensjonen fra departementet er at den totale utnyttingen av ressursene på norsk sokkel vil øke.
– Helt ødeleggende
OLF hevder imidlertid i et brev til Finansdepartementet at det motsatte vil skje. Konsekvensene av det foreslåtte skatteregimet vil være redusert leteaktivitet, færre feltutbygginger, dårligere ressursutnyttelse og verdiskaping. Administrerende direktør Finn Roar Aamodt i OLF ser for seg tap av kompetanse på sikt. Han opplever forslagene som helt ødeleggende for norsk petroleumsindustri. – Nei, jeg tror ikke noen utenom denne ekspertgruppen er interessert i å forverre konkurransekraften. Utredningen er helt ute av kurs. Politikerne kan ikke bruke tid og ressurser på dette, sier Aamodt.
Teknologibedriftenes landsforening (TBL) reagerer på forskjellen mellom de signalene som ble sendt i Stortingsmelding 39, og forslagene i NOU nr. 18. Dokumentene ble sluttført med få ukers mellomrom i juni i år. – Dette er veldig skremmende for hele næringen, sier bransjeansvarlig for TBL offshore, Ragnar Hurum. – Stortingsmeldingen gir klare signaler om at det er nødvendig å innarbeide nye skatteregler som er konkurransekraftige også internasjonalt. Så langt er resultatet det motsatte.
Kullkaster ny utbygging
Like oppgitt er direktør for utvikling og produksjon i Norsk Hydro, Bengt Lie Hansen. Hydrodirektøren karakteriserer innholdet i NOUen som et økonomisk jordskjelv. – Jeg har vanskelig for å se at noen av prosjektene som i dag er under planlegging, vil bli bygd ut dersom dette skatteregimet blir innført. Med dette forslaget på bordet for ett års tid siden ville beslutningen utvilsomt blitt nei til utbygging av Grane-feltet.
– Stortingsmelding nr. 39 kommer industrien i møte med flere forslag til å bedre konkurransekraften, så kommer dette som river hele grunnlaget bort. Regjeringen kan ikke mene begge deler, og jeg tror de vil velge å legge NOU nr. 18 i en skuff. Den usikkerheten som er skapt, krever en avklaring, hevder Lie Hansen.
4800 årsverk
Grane-feltet, som Hydrodirektøren bruker som eksempel på et felt som ikke ville blitt bygget ut med det nye skatteregimet, krever investeringer anslått til 15 milliarder kroner. Aker Verdal har fått kontrakten for bygging av stålunderstellet til 670 millioner kroner, den siste i rekken av de største Grane-kontraktene. Kværner Oil and Gas fikk 16. mai kontrakten for bygging av produksjonsmodulen, verdt om lag 3,5 milliarder kroner. 5. september signerte Hydro en kontrakt verdt 200 millioner kroner med Safe Service AS om leie av flotell til oppkoplingsperioden.
For Teknisk Ukeblad har Hydro regnet ut at det vil gå med 3200 norske årsverk til selve byggeprosjektet. I tillegg vil om lag 1500 årsverk gå med til forboring og produksjonsboring, og 200 operatørårsverk. Verdien av oljen i Grane er med dagens oljepris rundt 190 milliarder kroner.
