ONS er i tillegg til en av verdens viktigste olje og energikonferanser, et utstillingsvindu for nyvinninger innen olje og energisektoren.
Å vinne en av teknologiprisene på ONS er av stor betydning for vinnerne. Det beviser at de ressursene de har brukt for å utvikle ny teknologi er riktig anvendt.
Særlig interessant er det i år, siden forskningsinnsatsen innenfor olje og gasssektoren er intesivert betydelig i forbindelse med gjennomføringen strategiprogrammet OG21 og forsningsinitiativet i regi av Norges Forskningsråd, Petromaks, det største forskningprogrammet i norsk historie, med ærmere en milliardkroener til rådighet hvert år.
Flere at søknadene er knyttet til nettopp disse programmene. Samtidig er også store internasjonale selskaper nominert, uten at disse har tilknytning til de norske forskningsinitiativene.
Stor betydning for små bedrifter.
Prisene deles i to – ONS Innovation award. I utgangspunktet er det denne prisene alle nomineres til. Men for to år siden bestemte styringskomiteen for ONS at denne prisen skal deles i to, slik at det også skal gis en pris – SME ONS Innovation award for små og mellostore bedrifter, i realiteten bedrifter med færre enn 100 ansatte.
Årsaken var at i alle år Innovation-award hadde blitt tildelt, så var det kun store selskaper med store forsknings og utviklingsressurser som hadde blitt tildelt prisene. Mindre spesialistbedrifter innenfor små nisjer i næringen hadde så langt ikke nådd frem. Men mange av disse selskapene representerer teknologiske nyvinninger som kan ha stor betydning for viderutviklingen av olje og gassindustrien.
Sterk vekst
I 2004 vant bergensbedriften Total Catcher Offshore (TCO), med til sammen den gang fire ansatte. Produktet bedriften fikk pris for var en brønnplugg i glass som ikke ville gi innsnevring i produksjonsrøret. – Tildelingen av prisen har hatt stor betydning for oss, særlig i markedsføringen av produktet. Det har vært en døråpner, forteller admininstrerende direktør Gustav Wee. – Når det gjelder dokumentasjon, og referanser er fortsatt kravene like store hos k.undene. Men nå føler vi at vi er akseptert i markedet. Både Hydro og Statoil, BP, Talismann, Pertra, og ONCC er på referanselisten. I løpet av året er vi også kommet inn i innkjøpsdatabsen Achilles, forteller Wee. TCO teller i dag 17 ansatte med en forventet omsetning i år på nærmere 40 millioner kroner.
Lagt vekt på sikkerhet
Selve prisutdelingen vil foretas under en lunsj på Atlantic Hall onsdag 23. august. Prisen deles ut av olje og energiminister Odd Roger Enoksen. På denne lunsjen vil fem kandidater i hver av de to kategoriene presentere sine nyvinninger før vinnerene utropes. – Jeg føler at i år har vi hatt et stort mangfold i kandidater å velge mellom. Det gjelder både innen teknologi og i størrelse av firmaer. Vi har lagt vekt på betydningen for oljeindustrien, økonomisk potesial, energieffektivitet, samt ikke minst – helse, miljø og sikkerhet knyttet til den nominerte løsningen, forteller leder av Innovasjonsjurien rådgiver Rolf Wiborg i Oljedirektoratet.
Han legger til at årets jury har vært brett sammensatt som til sammen har en stor kunnskap om olje og energiindustrien. – Jeg er sikker på at vi har valgt de rette vinnerne, sier Wiborg. Han legger til at noe av det første som ble gjort i jurien var å avdekke om noen hadde interesser tilknyttet de nominerte selskapene av hensyn til habiltet. – Ved inhabilitet ble jurimedlemmene utelukket fra diskusjonene, presiserer juryformannen.
At juryen stod foran en utfordrende oppgave er forståelig. Det er nominert så vidt forskjellige produkter som osmitisk kraft til nedihulls monitorering brønnvæsker til forsyningsfartøy. I bladet er det ikke plass til å presentere alle de nominerte søknadene, men kun et representativt utvalg.
Purpose built LNG terminals
Skipskonsulent LMG Marin i Bergen har lansert en løsning for offshore eller snarere Off the coast LNG-terminaler. Prinsippet er å bygge en lekter med kuletanker for lagring av gass, et gass mottaksanlegg, og et regassifiseringsanlegg. Lekteren kan bygges på skipsverft verden rundt, for så å taues til bestemmelsessted. Der senkes lekteren ned på havbunnen, 10 - 20 meters dybde, og koples permanent til gassnettet. Fordelen med denne løsningen er at LNG-tankere ikke behøver å gå til landbaserte terninaler, som det svært ofte er en stor motstand mot å ha i nabolaget på grunn av antatt eksplosjonsfare.
Pop-up bouy
Bøyen som har fått navnet SPIN, er utviklet av Abyssus i Asker. SPIN ligger normalt på havbunnen hvor den er koplet til en enhet, gjerne for overvåking eller instrumentering av havbunnen. Ved hjelp av et hydro-akkustisk signal utløses bøyen for å ta med seg informasonsjon fra undervannsinstallsjonen opp til overflaten. Selve forbindelsen til overflaten er en kabel som ligger på trommel inne i bøyen. Det nu med SPIN er at den er utformet slik at den spinner rundt av seg selv på sin ferd oppover i vannet slik at den kveiler ut kabele eller fibertau fortløpene uten at det blir for stor strekk i forbindelsen. Slike bøyer er særlig aktuelle i forbindelse med seismiske undersøkelser.
Undervanns høyspentbryter.
Elektrifisering av undervannoperasjoner er et hett tema. Utbygging av mindre felt med reservoaerer som ligger i flere kilometer fra eksisterende infrastruktur, og på havdyp større enn 200 meter, gjøres vanligvis med undervanns produksjonssystemer. kontrollsystemer og Ventiler styres gjerne hydraulisk, men når undervannsistallasjonen også skal inneholde separator, vanninjeksjonspumper, varme eller andre energikrevende prosesser, da må det tilføres elektrisk kraft.
Hittil har overføring av elektrisk kraft, høyspent, vært komplisert og naskelig. Med Bennex nye undervanns høyspentbryter, forenkles tilkoplingen av undervannsutrustning betraktelig. Bryteren kan få stor betydning for utbygging av undervannsproduskjonssystemer, fordi de nå kan forsynes med separat elektrisk kraft, og dermed redusere behovet for lange hydrauliske overføringer i rør under vann.
Rensing av produsert vann
Myndigheter verden over skjerper kravene til utslipp fra oljeinstallsjoner til havs. For Barentshavet er kravet null skadelige utslipp til sjø. For øvrige installsjoner er kravet enkelte steder helt ned i 15 ppm med olje i produsert vann. I 1997 dannet Statoil sammen med Framo Engineering sepslakapet Propure som hadde til formål å utvikle renseutstyr for olje og gassinstallsjonene. Teknologiener som fikk navnet CTour ble utviklet. Propure eies i dag av Statoil og Energivekst as.
Hovehensikten med dette systemet er at ved en kombinasjon av hydrosyklon og bruk av kondensat fikk trukket ut nesten all olje og forurensing fra det produserte vannet. Mengden olje i det produserte vannet blir mindre enn 2 ppm, mens nær 95 prosent av alle skadelige PAH-stoffer fjernes.
Pumpe med uendelig løftehøyde på innsugssiden.
Hittil har tradisjonelle pumper hatt en begrenset løftehøyde på innsugssiden. De fysiske lovene har begrenset dette til 10 meter, Med pumpa utviklet av Clavis, som ligger på det lille sedet Hokksund utenfor Drammen, er 10-meters begrensingene opphevet. Prinsippet for pumpen er den velkjente sinuskurven som sendes som energiimpulser gjennom et væskebasert rørsystem. I væsen omhandles energien til å forflytte vannmengder.
I prinsippet er derfor ikke impulspumpen en pumpe, men kun en enhet som tilfører væsken i et rørsystem energi. Det som er mest revolusjonerende at for å sette væsken i bevegelse, kan impulsgeneratorene, les pumpen, plasseres nesten vilkårlig i rørsystemet. Løftehøyden på pumpa blir neglisjerbar. Ved innløpet monteres en tilbakeslagsventil. Når impulsene passerer tilbakeslagsventilen vil nedre svingning i sinuskurven alltid ha et lavere trykk enn omkringliggende væske. Tilbakeslagsventilen åpner og væske suges inn i røret.
Når trykket er likt vil ventilen lukke. Dermed suges væske inn i rørsystemet. Volumet i rørsystemet er konstant, overskytende væske må derfor slippes ut et annet sted i systemet, gjerne på toppen.
Desto høyere frekvens det er mulig å få til, desto større kapasitet i væskeflytningen. Begrensingene ligger i svingetiden på tilbakeslagsventilen ved selve innløpspunktet
Høy temperatur superledende elektrisk maskin
Siemens nye maskin er realiseringen av en mangeårig forskninsginnsats for å kunne konstruere supereledende maskiner. Maskinen utnytter det fysiske fenomenetet at ledende materialer ikke har motstand ved det absolutte nullpunkt, det vil si at ledeevnen er uendelig. (Motstand måles i Ohm mens ledeevne måles i Siemens, kanskje ikke så rart at det er Siemens som er først ute med å lansere en slik maskin kommersielt.)
Nå Siemen kaller maskinen for høy-temperatur, er det en sannhet med visse modifikasjoner, rotoren i maskinen er kjølt ned til minus 160 0C, eller 113 0C over det absolutte nullpunkt. Det betyr at maskinen kan kjøles med flytende nitrogen.
Fordelen med den nyemaskinen er at den i forhold til dagens elektriske motorer eller genrtorer er langt lettere, totalt rundt 40 prosent. De elektrsike egenskapene er ekstremt gode, med tilnærmet lik null i motindusert spenning ved oppstart. Som generator kan maskinen uten problemer kjøres med 20 prosent overbelastnig, selve nettet blir stivere, slik at det ikke er nødvending med samme mengde beskyttetelsesustyr for genratoren. Dermed blir de elektriske anleggene enklere, både om bord i fartøyer og på installasjoner.
Flerfase undervannspumpe
Aker Kværner er de første som kan levere en flerfase undervannspumpe. Dette er en teknologi som er viktig for å kunne pumpe brønnstrømmer fjerntliggende reservoarer til prosessanlegg for eksempel på land eller til eksisterende infrastruktur.
Pumpa er basert på Bornemanns dobbelsskrueteknikk. Størrelsen er hittil begrenset til 2 MW, basert på en 6,6 kV kraftforsyning. Maks avstand fra prosessanlegg er satt til 30 kilometer. Systemet er laget uttrekkbart slik at det er lett å drive service og vedlikehold på pumpa. Pumpa er konstruert for 2000 meters havdyp, med et inngående trykk på 5000 psi (250 bar)
Osmotisk kraft
Når ferskvann og saltvann avskilles med en membran vil saltvannet trekke freskvann gjennom membranen og trykket på saltvannssiden øker. Trykket, sammen med strømmen av vann, kan brukes til å drive en turbin for å produsere energi. Denne energien kan hentes ut uten andre konsekvenser enn at ferskvann og saltvann blandes på samme måte som i utløpet av en elv.
Prinsippet bak saltkraft er osmose, et fenomen som brukes i naturen av alle levende organismer. I saltkraft brukes osmose til å transportere ferskvann gjennom en membran og til saltvann ved høyt trykk.
Kompakt undervannsseparasjon
FMC Kongsberg Subsea er sammen med CDS nomnert med den installsjonen skal leveres til Tordis. Det er en kompakt spearator og vannijeksjonspumpe. Separatoren er utstyrt med et sandutskillersystem. Dette blir den første utbyggingen som er basert på en permanent undervannsseparasjon. Tidligere ONS Innovation award-vinner, Troll pilot, var montert slik at Troll C kunne produsere selv om separasjonssystemet ikke ville fungere. For Tordis EOR-utbyggingen er undervannsseparasjon helt avgjørende for å kunne øke utvinningsgraden av Tordis reservoaret.
Nøyaktig flerfase gassmåler
Multi Phase Meters MPM High Performansce Meter kan fornye og forenkle gassmålinger på installasjoner til havs. Måleinstrumentet er utviklet i et felles indostriprosjekt mellom oljeindustrien, Innovasjon Norge, Norges Fosknngsråd og Universitetet i Stavanger. Instrumentet baserer seg på e teknologi som er kalt 3G Broadband, som tar uttgangspunkt i metningsgraden mellom og gass og vanni en rørstrøm.
Systemet er så nøyaktig at det kan brukes til fiskalmålinger i rørstrømmer. Dette vil forenkle installsjoner fra omkringliggende felt betydelig, fordi selve måleinstrumentet krever minimalt med rørføringer når det installeres. For drenering av felt med mange forskjellige linsenser involvert vil dette bety en betydelig forenkling for avregninger av produksjonsvolumer og skatt.
Sikrere, raskere og mer stabil boring
Tomax as med kun to ansatte har for første gang på 15 år, lansert ny norsk boreteknolog med sitt boreverktøy AST, Anti Stall Technology. Verktøyet som monteres sammen med borekronen på en borestreng, regulerer bunnhullstrykket etter hvor stort dreiemoment som behøvs på selve bittet på borekronen.
Dersom dreiemomentet blir for stort, trekkes borekronen noe tilbake slik at det ikke kjører seg fast i formasjonene. Dermed unngår boreoperatøren å kjøre fast boret og ødelegge borekronen eller borestrengen. For oljeselskapet betyr dette at det blir unødvending å trekke borestrengen og dermed ha boreriggen liggende uvirksom i flere dager.
Systemet kan tilpasses alle forskjellige størrelser. Blant annet har det medført at det igjen er aktuelt å bruke kveilerørsboring for opprenskning og vedlikehold av produksjonsbrønner.
I følge flere av oljeservicselskapene kan boretiden for nye produksjonsbrønner reduseres med 40 prosent, dersom AST brukes.
Prøvetaking uten forurensing
Å foreta prøvetaking av brønnvæske er en stor utfordring. Schlumberger har utviklet en prøvetake de har kalt Quicksilver Probe for å kunne ta forurensinsgsfrie prøver av brønnvæsker sammen med prøver av forurensende brønnvæsker.
Prøvetakeren gjør det mulig å kunne analysere prøvene i sann tid, sik at loggingen av brønne kan gjennoføres langt raskere enn tiddligere, samt mer nøyaktig.
SIkrere for for mannskaper og miljø
Rundt 30 prosent av alle farlige utslipp fra oljevirksomheten på norsk sokkel, kommer fra lasting og lossing fra forsyningsfartøy til en installasjon. Årsaken er at alle væsker forflyttes via fleksible slanger mellom forsyningsfartøy og innretning. I dårlig vær kanslangene ryke, eler selve væsketransporten må avbryses. Da skyldes ofte farlige kjemikalier eller oljeproduskter på havet.
Odim har i samarbeid med Norsk Hydro utviklet automatisk system for tilkopling av slanger, Automatic bulk hose connection system. Som en del av systemet har de utviklet en kopling som automatisk stenger dersom væskeforflytningene avbrytes. Systemet fungerer også slik at mannskaper ikke behøver å å ta i mot slangene når disse senkes ned fra en produksjonsinnretning eller boreplattform. Systemet har vært prøvd ut på Oseberg med stor hell.
Datamodell for automatisk engineering
Aker Kværner Engineering and Technology er nominert for deres KBE design system, som automatisk genererer skroget og forsterkninger i skroget på halvt nedsenkbare plattformer. Også størrelsen på de marine hjelpesystemene blir beregnet av systemet. KBE Design er et kunnskapsbasert datasystem hvor datat fra tidligere prosjekter ligger til grunn for beregningene .
Denne typen systemer øker effektiveteten i engieeringaktiviteten betydelig og tar vare på de erfaringer sm er gjort tidligere.
