Det opplyser samferdselsminister Knut Arild Hareide i et skriftlig spørsmål på Stortinget fra Morten Stordalen (FrP) om hva anslagene for de økonomiske nettogevinster av veireformen og jernbanereformen, er.
I sitt svar sier statsråden om veireformen at departementet legger til grunn at dette først og fremst gjelder opprettelsen av Nye Veier AS, bompengereformen og effektiviseringsarbeidet i Statens vegvesen.
– På oppdrag fra Samferdselsdepartementet i 2015 gjennomførte Statens vegvesen en kostnadsgjennomgang av prosjektene som skulle overføres til Nye Veier. Gjennomgangen viste at samlet kostnadsoverslag for alle prosjektene i prosjektporteføljen ved inngangen til 2016 var på i overkant av 148 mrd. 2016-kroner. Med henvisning til Meld. St. 25 (2014-2015) har Nye Veier lagt denne kostnadsgjennomgangen (definert som estimat 0) til grunn for videre måling av kostnadsutviklingen i prosjektene, skriver Hariede.
– Siden Nye Veier ble etablert har selskapet arbeidet målrettet med å utvikle sin prioriterings- og styringsmodell for å få mer effektiv ressursbruk i veisektoren. I selskapets leveranse på NTP oppdrag 1 ble gjeldende beregning av netto nytteverdi på utbyggingsporteføljen presentert. Nye Veiers beregninger viste at netto nytte har økt med 59 mrd. kr fra oppstart til våren 2019. Kostnadsreduksjon utgjør nærmere 20 prosent, tilsvarende 25 mrd. kr. I tillegg til kostnadsreduksjonen er det beregnet en økt nytte på vel 34 mrd. Dette er altså en økning på 59 milliarder kroner fra -55 milliarder kroner i Estimat 0. Besparelsene og nytteøkningene i oppstartsporteføljen er i hovedsak hentet gjennom forbedrede trasévalg, som legger til rette for høyere hastighet, kostnadsreduksjoner og Nye Veiers gjennomførings- og kontraktsmodeller, svarer statsråden.
Når det gjelder bompengereformen sier Hareide at det ennå er for tidlig å vurdere de økonomiske nettogevinstene av reformen. Den største besparelsen er ventet å komme knyttet til finansieringskostnader, og med 62 mrd. kr. i gjeld er det viktig med en profesjonell finansforvaltning for å få tatt ut potensialet.
Det samme gjelder effektiviseringsarbeidet i Statens vegvesen, hvor regjeringen har satt som mål at Statens vegvesen skal redusere sine interne kostnader fra 10,1 mrd. kr i 2017 til 8,8 mrd. kr i 2023.
