Klimaforliket mellom opposisjonen og regjeringen innebærer blant annet at to tredeler av Norges utslippskutt skal tas nasjonalt.
Men i selve dokumentet heter det: "Grunnet den store usikkerheten har partene ikke funnet grunnlag for å fordele disse reduksjonene på sektorer."
Det er feil strategi, spesielt når ny teknologi må til, mener administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.
– Erfaring fra EU tilsier at ambisiøse og konkrete utslippskrav, kombinert med lange tidsfrister, stimulerer forskningen, sier han til Teknisk Ukeblad.
"Norsk" holdning
Lier-Hansen mener tøffe mål ikke alltid må pådyttes næringslivet mothårs, så lenge det blir satt av nok tid.
– I Norge stiller vi gjerne forpliktende krav først når vi vet at den aktuelle teknologien eksisterer. Men premissene kan endre seg radikalt i løpet av 10 -12 år, noe næringene også er klar over, sier han.
Med nettopp 12 år fram til 2020, begynner det med andre ord å haste.
– Blir det for kort tid til å oppfylle kravet, brukes energien på krangel og omkamper, advarer Stein Lier-Hansen.
Tjuvstart
Norsk Industri- bedriftene ser positivt på klimaforliket – fra "svært positivt" (teknologibedriftene) til '"til å leve med" (kraftkrevende industri). Det skyldes at industrien har tjuvstartet, forklarer Lier-Hansen.
I 2004 inngikk Prosessindustriens Landsforening, nå en del av foreningen Norsk Industri, en avtale direkte med Miljøverndepartementet om klimagassutslipp til og med 2007.
– Klimaforliket inneholder lite nytt sammenlignet med målene vi kjenner fra før. Siden 1990 er industriens utslipp redusert med 20 prosent, mens produksjonen er noe nær fordoblet. Vi har tatt noen kostnader på forskudd, sier han.
Kutt eller dø
Han nevner aluminiumsbransjen som et eksempel på at bindende avtaler funker. I møte med et potensielt drepende CO 2-avgiftsregime under daværende miljøvernminister Thorbjørn Berntsen (Ap) i 1997, gikk industrien i forhandlinger med regjeringen.
Enden på visa ble at 55 prosent av utslippene (i hovedsak såkalte PFK-gasser) måtte bort fra 1990-nivå. I fjor gjorde man opp status: utslippene var kuttet med 62 prosent. Nøkkelen lå i å bytte ut den gamle "Søderbergteknologien" med elektrolyseanlegg og såkalte prebakeceller.
– Ved Sør-Norge Aluminium opplevde man en nedgang i utslippene på nærmere 80 prosent, sier Lier-Hansen.
Troverdighet
Forskningsdirektør Knut H. Alfsen i CICERO senter for klimaforskning er kun delvis enig med Lier-Hansens formaninger om konkrete mål til sektorene.
– Det fordrer at målene er troverdige. Det nytter ikke å gi utslippskrav til oljebransjen og en trussel om at karbonprisen skal trettidobles om ti år, dersom det tidlig blir klart at kravet ikke er realistisk. Da er det bedre at forskningen finansieres direkte av staten, sier han.
Alfsen mener spørsmålet om myndighetenes troverdighet kommer tilbake i alle slike gulrot/pisk-scenarioer.
– Da har jeg mer tro på for eksempel å forby visse utvinnings- eller produksjonsteknikker innen et gitt antall år, sier Alfsen.
