Det er ikke småtteri Stortinget har vedtatt når det gjelder miljømål for Norges transportmidler. Se bare:
- Alle nysolgte personbiler og varebiler skal være nullutslipp i 2025. Nye bybusser skal også være nullutslipp samme år hvis de ikke går på biogass.
- Nye, tyngre varebiler og 75 prosent av langdistansebusser og 50 prosent av alle nye lastebiler skal være nullutslipp i 2030.
- Varedistribusjon i de største byene skal være tilnærmet nullutslipp innen 2030.
Jeg er blant de som arbeider daglig for det grønne skiftet i transporten for mange bedriftskunder, men jeg spør meg selv: Kan vi ta Stortingets mål seriøst?
Jeg håper leseren bærer over med noen enkle tabeller fra Opplysningsrådet for Veitrafikken for å illustrere problemstillingen.
Vi har 2,6 millioner personbiler i Norge. År om annet selges det 160.000 nye biler. Selv med et nybilsalg i 2017 hvor ca. 50 prosent av personbilene var elektriske eller hybride er bare 3,7 prosent av totalbestanden nullutslippsbiler. I 2017 ble det solgt 38.000 elektriske personbiler, det vil si ca. 23 prosent av nybilsalget. Om syv år skal 100 prosent være elektriske.
Mange vil si at det er et realistisk mål. Det er lov å håpe.
.png)
.png)
Verre er det med busser. Av 16.000 busser var 10 stykker elektriske i 2016. 700 eller 4 prosent gikk på gass. Gass er jo ikke utslippsfritt, heller ikke biogass, men tilnærmet fossilfritt. Nysalget i 2017 gav et tilfang på 18 el-busser. I alt har vi altså til nå 28 el-busser av i alt 1000 nysolgte, det vil si 0,2 prosent. Om syv år skal det etter målsettingen selges om lag 1100 el- eller gassbusser. Er busselskapene og fabrikantene rede til det? Da må de bestemme seg nå. Teknologien er fortsatt på et svært tidlig nivå.
Så har vi varebilene. Det er 450.000 av dem. Bare 0,6 prosent er elektriske i dag. Det selges 34.000 hvert år og alle disse skal være elektriske i 2025 – om syv år. De som selges i dag vil fortsatt være i trafikk i 2025. Bare 766 nysolgte i 2017 var elektriske, 2 prosent. Det er stort sett Posten sine biler. For det store håndverkermarkedet og varetaxiene finnes det ikke insitamenter slik som det er på el-personbilmarkedet
Enda verre blir det med lastebiler. Vi har 75.000 av dem. Kun to av dem er elektriske og vi fikk en ny i 2016, ingen i 2017. Målet er at 50 prosent nye lastebiler skal være nullutslipp i 2030.
Det betyr 3000 elektriske, nysolgte lastebiler om 12 år. En lastebil har en teknisk levetid på 15 år. Er lastebilprodusentene og kjøperne rede?
En ting er sikkert. Det er ikke tilstrekkelige virkemidler til å oppnå Stortingets mål for varebiler, busser og lastebiler. En femti tonns lastebil er enda ikke bygget selv om Tesla har satt i gang salg av en bil som de skal bygge i fremtiden.
Vi har Enova som støtter investeringer i både gass- og el-lastebiler og vi får kanskje et CO2-fond fra 2020. Sannsynligvis får vi også flere miljødifferensierte soner. Skal veiprisingen for øvrig være miljødifferensiert, i stedet for det nåværende bompengesystemet, er vi på overtid hvis veiprising skal bidra til målet.
Fortsatt har vi ikke en eneste energistasjon i landet hvor yrkessjåførene kan lade med el, hydrogen eller biogass. Det finnes heller ikke en gjennomarbeidet plan som kvalitetssikrer et nysalg av 1000 utslippsfrie/gassdrevne busser i 2025, heller ikke 34.000 nysolgte el-varebiler eller 3000 el-lastebiler i 2030. Antakelig er det urealistisk. Derfor er nok svaret at i overskuelig framtid må vi basere oss på norskprodusert 2. generasjons biodiesel produsert av greiner, røtter og kvister (GROT) og biogass fra landbruks- og havbruksavfall. Heldigvis vet vi om et par seriøse initiativer om dette her på berget. Statkraft og Sødra gjennom Silva Green Fuel er ett av dem.
Jeg oppfordrer regjeringen til å samle bransjer, fabrikanter, energileverandører og rådgivere til å lage gjennomføringsplanen. Den finnes nemlig ikke i Stortingsmeldingen for Nasjonal Transportplan. Heller ikke i andre dokumenter.
Det haster. Vi er på overtid.
- Stort test av elbiler: Bilen med minst batteri har samme rekkevidde som nye Nissan Leaf
