Harstadpakken skulle i utgangspunktet realiseres innenfor en ramme på 1,6 milliarder kroner. Gjennom porteføljestyring skulle totalsummen salderes mot antallet prosjekter, men da overskridelser i fjor truet med å korte ned lista radikalt, besluttet kommunestyret å fullfinansiere Harstadpakken med 900 ekstra millioner kroner.
Forutsetningen var da at staten skulle bidra med 180 millioner, mens fylket, kommunen og økte bompenger skulle stå for resten. I etterkant har statens bidrag blitt redusert med 100 millioner kroner, og Harstad-politikere fikk dermed saken til ny behandling onsdag denne uka.
At pillen hadde blitt ekstra vond å svelge, er grundig beskrevet gjennom lokale debattinnlegg i byens lokalavis. Høyre og Frp ville ikke støtte økningen, og stemte for å holde fast på porteføljeprinsippet. Det ville i praksis medført stans i Harstadpakken etter at tunnelen er ferdig i 2019.
Men lederen for styringsgruppa, ordfører Marianne Bremnes (Ap) fikk støtte fra posisjonspartiene Sp, V, SV, Krf og MDG for en ekstra finansiering på 930 millioner kroner.
Ordføreren sier til Våre Veger at hun er veldig fornøyd med onsdagens vedtak i kommunestyret.
- Det betyr at vi ikke blir sittende med en halvferdig bypakke. Jeg er selvsagt ikke fornøyd med at vi kom i denne situasjonen, men når det nå først ble slik er jeg fornøyd med at vi går videre. Det vi nå har vedtatt, er så og si lik den opprinnelige pakken. Nå når vi målene våre vi satte da vi startet, og det er det viktigste.
Bremnes sier det er flere elementer som gjorde at man kom skeivt ut.
- Et av elementene var for eksempel et skolestrukturvedtak som førte til at vi måtte ha en helt annen løsning for en av rundkjøringene enn først planlagt. Flere steder ble det mer omfattende enn vi hadde forutsett, og det viste seg at tallene vi ble presentert av Statens Vegvesen i 2011-tallene var mer usikre enn vi var klar over da vi vedtok dem.
- Hvordan føles det å stå i stormen?
- Man blir hardhuda etter hvert, jeg sov litt dårlig foran kommunestyremøtet. Men ja, det er tøffe tak. Samtidig er det enklere nå enn i januar 2012 da vi sto i stormen og vant omkampen på om Harstadpakken i det hele tatt skulle fullføres. Folk begynner å se hva som kommer ut av prosjektet, de er med på at dette skal vi gjennomføre, sier Bremnes.
Harstadpakken skulle i utgangspunktet realiseres innenfor en ramme på 1,6 milliarder kroner. Gjennom porteføljestyring skulle totalsummen salderes mot antallet prosjekter, men da overskridelser i fjor truet med å korte ned lista radikalt, besluttet kommunestyret å fullfinansiere Harstadpakken med 900 ekstra millioner kroner.
Forutsetningen var da at staten skulle bidra med 180 millioner, mens fylket, kommunen og økte bompenger skulle stå for resten. I etterkant har statens bidrag blitt redusert med 100 millioner kroner, og Harstad-politikere fikk dermed saken til ny behandling onsdag denne uka.
Kunne medført stans i Harstadpakken
At pillen hadde blitt ekstra vond å svelge, er grundig beskrevet gjennom lokale debattinnlegg i byens lokalavis. Høyre og Frp ville ikke støtte økningen, og stemte for å holde fast på porteføljeprinsippet. Det ville i praksis medført stans i Harstadpakken etter at tunnelen er ferdig i 2019.
Men lederen for styringsgruppa, ordfører Marianne Bremnes (Ap) fikk støtte fra posisjonspartiene Sp, V, SV, Krf og MDG for en ekstra finansiering på 930 millioner kroner.
Vegen videre var opplagt
I sitt sluttinnlegg til kommunestyret slo ordføreren fast at dette har vært en vanskelig sak, men at vegen videre har vært opplagt for henne og støttespillerne.
- Jeg er den mer eller mindre forhatte lederen av styringsgruppa. Dette er en vanskelig sak, ingen ønsker bompenger, og slett ikke økte bompenger. Vi kan ikke stoppe nå, en halvferdig veipakke vil være verre, sa ordføreren. Jeg er trygg på at vi med denne tilleggsfinansieringen kommer i mål med Harstadpakken, sa ordfører Marianne Bremnes, ifølge Harstad Tidendes referat fra møtet.
