Det var 15. juli i fjor ekspedisjonskatamaranen med hovedsakelig franske pensjonister som last kolliderte med kaien i Barentsburg på Svalbard da den skulle legge til kai. Flere av passasjerene sto på dekk for å se etter hval da skipet skulle legge til kai, og flere falt og pådro seg skader da kollisjonen skjedde.
Nesten en tredjedel av passasjerene og en av mannskapet ble skadd, ni av dem ble alvorlig skadd. Men ulykken kunne fått langt større skadeomfang, heter det i ulykkesrapporten fra Havarikommisjonen som nå er klar.
Hell i uhell
Årsaken til at utfallet ikke ble mer alvorlig var blant annet at det var mannskap om bord i skipet som snakket fransk. I tillegg var det et annet skip i nærheten med fransktalende mannskap om bord som kunne bistå. Kapteinen på skipet hadde også bakgrunn fra ambulansetjenesten.
Det russiske hospitalet i Barentsburg hadde full besetning og Sysselmannens helikopter var operativt og kom raskt til stedet slik at det kunne frakte skadde til Longyearbyen. Ambulanseflyet var også tilgjengelig og Politiets skadestedsledelse fungerte.
I tillegg lå det et kystvaktskip til kai i Longyearbyen som kunne bistå med redningsarbeidet.
Ulykke i samme område i 2016: – Oppfølgingen ville vært annerledes i dag
Back-up-modus
Årsaken til ulykken var trolig at drivlinjen på babord side var i back-up-modus da skipet skulle legge til kai, slik at skipet ikke oppførte seg slik det skulle, ifølge Havarikommisjonen.
I forkant av ulykken hadde manøvreringssystemet gjennomgått service, men framdriften hadde blitt stilt inn feil på babord side, slik at skipet fikk vibrasjoner når det kjørte i vanlig modus. For å bøte på det gikk kapteinen over fra vanlig modus til en back-up-løsning etter avgang og før skipet la til kai.
Når skipet skulle legge til kai, skulle det føres tilbake fra back-up til vanlig modus igjen. Havarikommisjonen skriver at manøvreringssystemet kan fortsatt ha stått i back-up-modus da skipet la til kai, og at det kan forklare hvorfor farten økte og kollisjonen skjedde.
Fulgte ikke opp sikkerhetsråd etter Helge Ingstad-ulykken
Ikke dimensjonert for storulykke
Som TU tidligere har skrevet er ikke beredskapen på Svalbard dimensjonert for større ulykker. I Sysselmannens risiko- og sårbarhetsanalyse er det beskrevet at man vil måtte prioritere pasienter med størst mulighet for å overleve i tilfelle en større ulykke skulle skje. Beredskapen er tilpasset det lille lokalsamfunnet, ikke den massive cruiseturismen.
Samtidig har antallet skipsanløp til øygruppen økt med hele 136 prosent fra 2012 til i fjor. I fjor kom det totalt 46.000 internasjonale cruisepassasjerer til Svalbard, mens det var om lag 20.000 deltakere på ekspedisjonscruise.
Havarikommisjonens tilrådning etter ulykken med Aurora Explorer er at rederiet gjennomfører og dokumenterer risikovurderinger av alle operasjonelle tiltak for å sikre passasjerer og mannskap.
Rederiet mener årsaken til ulykken var menneskelig feil. De har endret oppsettet på manøvreringssystemet og innført prosedyrer med at passasjerene skal sitte når skipet legger til kai.
Kystverket: Avviser at skip med russisk last er «flytende bombe»
