En sprekk i tannhjulet var begynnelsen til tretthetsbruddet som utløste Turøy-ulykken.
Den var så liten at det var umulig å oppdage før rotoren ble revet av.
Det er hovedteorien til Statens havarikommisjon, som fredag la fram sin foreløpige rapport i forbindelse med at det har gått ett år siden helikopteret styrtet.
Tykkelsen på tannhjulet der tretthetsbruddet oppsto, er cirka én centimeter.
– Hvor lang tid det gikk før sprekken fikk en kritisk størrelse, vet jeg ikke. Men årsaken til denne ulykken er at et tannhjul som dette, sprakk. Det førte til kollaps i girboksen og at rotoren ble revet av, sier Jon Sneltvedt i Statens havarikommisjon for transport til Stavanger Aftenblad.
- Ett år siden Turøy-ulykken: Turbin-ekspert fatter ikke hvorfor Super Puma-helikoptrene får lov til å fly videre
Startet med liten skade
Havarikommisjonen er nå sikre på at de har funnet den direkte årsaken til ulykken.
Sprekken oppsto i en liten skade på overflaten på tannhjulet – en såkalt micro pit. Bakgrunnen for at skaden oppsto er fortsatt ikke fullt ut klarlagt.
Havarikommisjonen kjenner heller ikke fullt ut til mekanismene som gjorde at sprekken fortsatte å vokse under overflaten på tannhjulet, går det fram av rapporten.
– Undersøkelsen har ikke avdekket feil ved materialkvalitet eller produksjonsprosess, skriver Havarikommisjonen.
- I Super Pumas fravær: Dette er den nye helikoptertypen for Nordsjøen
Ingen metallspon
Utmattingen startet i lagerbanen på innsiden av tannhjulet og vokste ut mot tennene.
Sprekken vokste også på langs. Den fortsatte å utvikle seg uten at det falt av metallavskallinger, som ville blitt fanget opp at helikopterets varslingssystemer.
– Dermed fikk utmattingssprekken utvikle seg uten å bli oppdaget. Feilen ser derfor ut til å avvike fra det som var forventet eller forutsatt ved design og typegodkjenning av hovedgirboksen, heter det i rapporten.
13 personer omkom da Super Puma-maskinen styrtet på en holme utenfor Turøy.
Vil ha flere svar om sprekkvekst
Havarikommisjonen vil nå sammen med helikopterprodusenten Airbus fortsette den metallurgiske undersøkelsen. Målet er å finne underliggende mekanismer for sprekkvekst.
Det innebærer en mer detaljert undersøkelse av området hvor sprekken oppsto. De vil også undersøke mulig sammenheng mellom utmatting og forskjell på de to typene planetgir som var godkjent for bruk i girboksen.
Ulykken ved Turøy har klare likhetstrekk med en ulykke utenfor kysten av Skottland i 2009. Arbeidet med å se på hvordan to lignende ulykker med nesten identiske helikoptre kunne skje, blir også en del av oppfølgingen.
- AW101 er forsinket: Nå skulle to slike nye redningshelikoptre vært på plass hos 330-skvadronen i Norge
Airbus takker for arbeidet
I en uttalelse skriver helikopterprodusenten Airbus at de ønsker full åpenhet om saken. Selskapet støtter og takker for arbeidet Havarikommisjonen har gjort.
– Vi har hatt regelmessige tekniske møter med myndighetene og med alle relevante parter innenfor helikopterindustrien. Vi ønsker å bidra i alle relevante fora for å diskutere alle sikkerhetsanbefalinger som blir presentert i rapporten, heter det i uttalelsen fra administrerende direktør i Airbus Helicopters Guillaume Faury.
Den foreløpige rapporten legges fram i forbindelse med at det fredag er ett år siden ulykken skjedde.
Havarikommisjonen kommer ikke med noen sikkerhetsanbefalinger på dette stadiet. Hvor lang tid det vil ta før den endelige rapporten er klar, er uvisst.
- Hovedgirboksen er helikopterets akilleshæl: Nå skal Kongsberg sørge for vedlikeholdet på hundre militærmaskiner
