Tekst: Halvard Andresen
Statoils våte drøm om å få den komplette undervannsfabrikken i drift i 2020 ser ut til å bli virkelighet.
Les også: Statoils automatiseringssjef vil ha bedre tilstandskontroll
Intenst arbeid
Et av flere meget interessante foredrag under årets servomøte ble holdt av Dr. Ing. Gunleiv Skofteland i Statoil. Han er Manager Subsea Tech & Ops på Statoil Forskningssenter på Rotvoll.
Fra dette forskningssenteret ledes en rekke meget spennende og krevende prosjekter som leder frem mot The Subsea Factory. I tillegg til Statoils eget FoU-miljø arbeides det for tiden intenst hos flere store aktører der spesielt Siemens og ABB legger ned store ressurser.
Les også: Petroleumstilsynet ønsker bedre vedlikhold subsea
Pumper opp 56 milliarder kroner
Når de konvensjonelle utvinningsmetodene har gjort jobben på Åsgardfeltet ligger det anslagsvis rundt 28 milliarder kubikkmeter olje og gass igjen. Rundt regnet gir dette en restverdi på 56 milliarder norske kroner.
For å få dette opp til overflaten for videre prosessering har Statoil siden 1997 jobbet hardt med utviklingsprosjektet SUBSEA COMPRESSION. Enkelt forklart er dette to store kompressorer med effekt 2 x 11,5 megawatt. Med dette utstyret kan trykket igjen økes i rørledningen slik at olje og gass kommer opp top-side på produksjonsplattformen.
Hele modulen er plassert på havbunnen på 267-meters dyp. I sommer ble den første delen av installasjonen som er en template (rammestrukturen der de ulike maskinmodulene skal settes inn), senket på plass. Innen sommeren 2015 skal de enkelte moduler med maskineri heises ned og monteres inn i rammen. Installasjonen skal etter planen være komplett med alle del-moduler på plass fra høsten 2015. Da skal den også være gradvis operativ.
Les også: Valemon blir ubemannet konge
Kompressormodul på havbunnen
Med Subsea Compression på plass på Åsgard er Statoil et langt skritt videre på vei mot en komplett fabrikk på havbunnen. Riktignok skal denne installasjonen koples direkte til top-side på Åsgard B som er en produksjonsplattform for olje og gass. All elektrisk kraft som trengs til utstyret på havbunnen (ca 23 megawatt) produseres på Åsgard B og føres ned i egne kabler til hver enkelt motor på havbunnen. Alle frekvensomformere er plassert top-side.
Det hele styres og overvåkes fra et eget kontrollrom som også er koplet opp mot flere miljøer på land. Det er Statoils driftsorganisasjon på Stjørdal som har Åsgard som en del av sitt ansvarsområde.
Les også: Goliat tar siste stikk på diagnostikk
Ekstreme omgivelser
Den komplette Subsea Factory vil bestå av en rekke moduler som har ulike oppgaver. Compression unit er kun én av disse. Mye erfaring er allerede hentet fra drift av eksisterende installasjoner igangsatt allerede for 10-15 år siden. Hovedsakelig er dette innen områdene vanninjeksjon, flerfasepumping og separasjon.
Nå er tiden moden for å ta et steg videre til enda mer komplekse operasjoner. Teknologien må utvikles for å kunne drive effektiv utvinning i mer krevende områder enn i dag. På verdenskartet er det satt ringer rundt arktiske områder der det knapt vil være mulig å oppholde seg for mennesker i vintertiden. Vi finner områder med ekstreme havdyp helt ned til 3000 meter.
Dette er geografiske områder som gjør at det må tenkes helt annerledes enn når det gjelder konvensjonelle plattformer på overflaten.
- Hele prosessen må skje på havbunnen, det er vanskelig å tenke seg overflateinstallasjoner i arktiske områder, sier Gunleiv Skofteland.
Les også: Statoil gasser på for trådløse gassdetektorer
One shot
Det er mange utfordringer som må overvinnes for å oppfylle Statoils visjon om The Subsea Factory. Statoils konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring Margareth Øvrum har vært tydelig på at The Subsea Factory skal være en realitet i 2020. Det arbeides derfor hardt i mange utviklingsmiljøer både hos de store oljeselskapene og hos leverandørene.
ABB og Siemens er blant aktørene som Statoil samarbeider med innenfor området kraftforsyning til undervannsinstallasjoner. Også aktørene innenfor ROV-operasjoner (Remotely Operated Vehicle) står overfor store oppgaver. Gunleiv Skofteland mener det vil være stasjonert ROV-er på havbunnen som en del av undervannsfabrikken. Disse ROV-ene skal opereres uten et moderfartøy på overflaten. Det gjør det mulig å raskt kunne sette i gang tiltak uten at fartøy trengs på stedet.
Les også: Emerson debuterer med DCS-hattrick
Vedlikeholdsfritt
Man må også tenke seg systemer som kan fungere uten, eller med minimum av vedlikehold, uten fare for noe driftsavbrudd i 20-25 år. Dette stiller helt spesielle krav til alle komponenter og ikke minst til tilstandsovervåking. Hvis det oppstår uforutsette situasjoner vil det kunne ta lang tid å forberede de kompliserte operasjonene dette kan utløse. Det trekkes paralleller til NASAs Mars-rover «Curiosity». Der kan man sammenligne kompleksiteten knyttet til tilgjengeligheten. Saltvann, korrosjon, store dyp, høye trykk, vannstrømmer versus planeten Mars.
- Teknologien kan sammenlignes med romfart – du har bare én sjanse!, sier Gunleiv Skofteland.
Les også: Skarv er PBPs tekniske utstillingsvindu
Neste generasjon utstyr
Statoil investerer ca. 15 milliarder kroner i Subsea Compression-modulen som skal være i drift på Åsgard første halvår 2015. Planene er det skal designes nye utgaver som skal være vesentlig mindre, enklere og billigere enn den på Åsgard. Dette prosjektet er et steg på veien.
Les også: Sleipner-feltet får nye kontrollsystemer
