– Havet er verdens lunger

Systemisk endring? Det høres unektelig ut som konsulentspråk. Noe det vitterlig også er. 

– De fleste endringer og forbedringer skjer nå i siloer. Det går ikke lenger. For å lykkes med virkelig bærekraft, må vi skape systemiske endringer. Vi må se helheten i fremtidsutfordringene og ikke utelukkende fokusere på enkeltutfordringene. Skal du få en helhetlig effekt, må du se på hele systemet. Derav systemisk endring, forklarer Stig Martin Fiskå. 

Eneste norske global head

Fiskå er ukens gjest i vår podkast Teknisk sett. Han er den eneste nordmannen som kan skilte seg med tittelen «global head ocean» (internasjonalt ansvarlig innen hav) i den internasjonale konsulentgiganten Cognizant. Det internasjonale konsulentkonsernet har mer enn 350.000 ansatte verden over og konkurrerer med kolleger som Accenture, Cap Gemini og Deloitte. Fellesbetegnelsen for disse store rådgivende selskapene er gjerne globale systemintegratorer. 

Stillingstittelen innebærer at Fiskå har et overordnet ansvar for alle prosjekter som har med havet og saltvann å gjøre.

– Havet er verdens lunger, sier han entusiastisk. 

Saltvann er vanskelig

– Fellesnevneren for prosjektene er vann og natur. Spesielt saltvann er det vanskeligste som finnes. Det er salt, salt, salt. Over alt. Men det er også noe av grunnen til at området «ocean» har en norsk leder. Saltvann er noe vi kan i Norge, forklarer Fiskå. 

– Blandede miljøer er viktig for å lykkes. Vi trenger mange forskjellige kompetanser for å lykkes. Og ikke minst blandede miljøer. Det betyr blant annet både bioingeniører, dataingeniører og økonomer, forklarer Fiskå.

KI er et gjennombrudd 

Hva angår teknologien som skal til for å lykkes med store systemiske prosjekter, er Fiskå tydelig på at bruk av kunstig intelligens (KI) er helt nødvendig. 

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Next skaper målbar verdi for byggebransjen

– I mange av prosjektene bruker vi IoT (tingenes internett) og sensorikk for å hente inn data, som må analyseres. Nettopp fordi systemene er så store og komplekse, er det helt nødvendig å bruke KI. Systemene blir for komplekse for en menneskehjerne å optimalisere. Antallet variabler blir for stort, forklarer Fiskå, og konkluderer:

– For å lykkes med slike store prosjekter må verken oppdragsgiver eller vi være redde for å gå inn i det ukjente.

Les også

Vi vet mer enn vi tror om havbunnsmineraler