Den store haugen med dokumenter på kontorpulten til Per Sævik vitner om at han ikke er blitt en del av det papirløse samfunn. På toppen av papirhaugen ligger to påsmurte brødskiver i en plastpose. Nistepakken har vært med finansmannen, rederen og fiskeren i alle de nærmere 70 årene han har bak seg i arbeidslivet.
Sævik er kjent for sin nøkternhet, sin gudstro og verdier knyttet til det. Verdier som også ligger til grunn for oppbyggingen av Havila-konsernet. Hans store forbilde er Hans Nielsen Hauge, predikant og forretningsmann som på starten av 1800-tallet reiste landet rundt og forkynte gudstro samtidig som han drev utstrakt gründervirksomhet. Han skal ha skapt 7000-8000 arbeidsplasser sammen med samarbeidspartnere. Selv stiller Per Sævik også opp når han blir bedt om å være forkynner på det lokale bedehuset.
Med den nye Havila Kystruten i drift, vil Havila Holding AS være majoritetseier i bedrifter med til sammen rundt 3000 arbeidsplasser. Det er kjente selskaper som Fjord1, Havila Shipping og Havyard, men også et konglomerat av mindre kjente selskaper i grupperinger under moderselskapet, der 81-åringen, en levende legende i det maritime miljøet på Sunnmøre, fortsatt troner på toppen som konsernsjef.
Risikoappetitt
At han gjennom karrieren også har hatt en enorm risikoappetitt, mener han passer godt inn i dette bildet av nøkternhet, religion og skapertrang.
– Det er vel min form for spillegalskap. Jeg skal prøve å få til både det ene og det andre. Men også Hans Nielsen Hauge hadde 95 prosent fremmedfinansiering på sine investeringer, minner han om.
– I en alder av 80 år er jeg blitt litt roligere på dette området. Investeringer i Fjord1 og Havila Kystruten er et tegn på det. Langsiktige statlige kontrakter gir en annen form for trygghet og langsiktighet. Jeg føler stort ansvar for virksomheten og alle de ansatte. Nå kjenner jeg på at det ville være særdeles tungt om det skulle rase sammen.
Selv om markedet for offshore supply har vært rystet siden 2014, og det til tider har vært kritisk for verftsgruppen Havyard, mener Sævik at konsernet er godt fundamentert. De har nyttet årene med offshorekrise til et trendskifte mot transport og reiseliv. Flyselskapet Widerøe er en del av porteføljen gjennom eierskapet i ferjeselskapet Fjord1.
Havila har de siste årene kjøpt opp flere hoteller og er involvert i hotellsatsing både lokalt på Nordvestlandet og på Færøyene. De eier blant annet 45 prosent av Thon Hotel Fosnavåg. Sævik har sammen med andre brukt en del millioner på lokal samfunnsutvikling i form av hotell, badeland og kulturhus på hjemstedet.
Har spredd risikoen
Selv om noen virksomhetsområder har gått dårlig de siste årene, går det godt i andre deler av konsernet.
– Vi har skrevet ned verdier innen offshore på 4,5 milliarder kroner. Én milliard er skrevet ned det siste året, så det er fortsatt ikke over. Da krisen kom i 2014, hadde vi aldri trodd den skulle vare så lenge. Vi ser tegn til bedring nå, men det kommer ikke tilbake dit det var. Folk leser om tap i supplymarkedet og vanskeligheter i verftsnæringen, men ser ikke det totale bildet i konsernet. Det er mye som går bra, for eksempel Fjord1, sier han.
Bladet Kapital plasserer Sævik på 45.-plass av landets rikeste mennesker i 2021, med en anslått formue på 6,65 milliarder kroner. Dårlig stilt later det ikke til å være. I etterpåklokskapens lys angrer han likevel bittert på satsingen i forkant av offshorekrisen. Han bebreider seg selv for tap selskapet påførte banker og investorer.
– Det er den største lasten jeg drar med meg gjennom livet. Det ble bygget for mye og for dyrt. Etter 40 år i offshorenæringen burde jeg sett at det kom. Selv om vi selv var de som tapte mest, er det tungt å leve med at vi påførte andre store tap.
Supplyhovedstad
Nordic Mining: Tror ikke den planlagte dumpingen i Førdefjorden blir stoppet
Havila Shipping ASA unngikk både konkurs og fiendtlig oppkjøp, men aksjeverdiene ble kraftig barbert. De kjøpte seg opp i Ålesund-rederiet Volstad Maritime med 52,5 prosent til en noe større enhet. Likevel er de en mye mindre aktør enn eksempelvis Solstad Offshore, som slukte flere av sunnmørsrederiene under offshorekrisen. Sævik mener deres selskap nå har en gunstig størrelse.
– Tiden etterpå mener jeg har vist at de store enhetene ikke nødvendigvis er den beste måten å drive på. Vi har en oversiktlig organisasjon og ser nå bedring i markedet med høyere oljepris. Vi ser også at det utvikler seg et marked for havvind.
Fosnavåg hadde i gullalderen 120 offshorefartøy og var landets hovedstad for supplybåter. Dette antallet er redusert. Sævik mener likevel kommunesenteret i Herøy kommune har kommet seg greit gjennom krisen. Han var selv KrF-ordfører i 1988-1989 og satt på Stortinget for Møre og Romsdal i perioden 1989-1993.
– Herøy kommune er ekstremt avhengig av havet, og her er noen offentlige arbeidsplasser som gjør at vi holder det gående med skoler og helseinstitusjoner. Vi har en stor fiskerinæring med rundt 20 havgående fiskebåter og mange kystfiskebåter, den næringen er stabil og har drevet bra lenge. Men det er klart det merkes, på det meste var 3500 sjøfolk knyttet til supplyflåten.
Klimakutt i transport
Sævik satser videre mot oljenæringen. Noe selvmotsigende vil kanskje noen si, tatt i betraktning den store satsingen på miljøteknologi gjennom både de nye kystruteskipene og Fjord1. Ferjeselskapet har tatt store utslippskutt de siste årene, gjennom overgang til elektriske ferger. Ifølge Sævik har de elektrifisert cirka 35 ferger langs norskekysten. Han tror heller ikke det er lenge før Widerøe er i markedet med elektriske rutefly. Selv mener han det ikke er noen motsetning mellom satsing på både klima og olje.
– Jeg tror olje blir en viktig energikilde også for neste generasjon. Jeg tilhører dem som mener det er bedre at Norge utvinner olje på en skikkelig måte enn at land som Russland og Saudi-Arabia tar markedet vårt. Men vi må kutte utslippene i produksjonen, og med ny teknologi vil dette se annerledes ut de neste 10-15 årene. De to fartøyene vi nylig inngikk kontrakt med Equinor om, har installert batteri og kan kobles til landstrøm, noe som reduserer CO2-utslippene betraktelig. Jeg tror vi må tenke slik, vi må ha to tanker i hodet samtidig.
Klimateknologi er det nye gullet
Nye Mossetunnelen: Store forsinkelser – entreprenøren risikerer dagbøter
Mye av teknologien og utstyret til kystruteskipene er utviklet i Norge, av noen av disse mindre kjente selskapene i Havila-sfæren. Vi snakker om Hav Group med datterselskapene Hav Design, Hav Hydrogen, Norwegian Electric Systems og Norwegian Greentech. Litt i det stille har Sævik & co. bygget opp et teknologimiljø som jobber med grønne løsninger for skipsfart. Det kan fort bli det nye gullet. Selv om skipene er bygget i utlandet, understreker Sævik at byggingen har ført til norsk verdiskapning. Norske leverandører har utstyrt hvert av de fire skipene for 1,5 milliarder kroner.
Tanken er at selskapene som er bygget opp i forbindelse med teknologiutviklingen, skal føre både til videre verdiskapning og utslippskutt i form av salg av teknologien til andre deler av markeder.
Greit nok at skipene er et år forsinket grunnet både korona, konkurs på skipsverftet i Spania og andre uheldige omstendigheter. Men dette kom i skyggen da vi møtte Per Sævik, for da var det første av skipene, Havila Capella, på vei fra skipsverftet Tersan i Tyrkia til Bergen.12. desember var avgang for første tur på statlig lisens som hurtigrute mellom Bergen og Kirkenes. Innen kommende turistsesong skal etter planen alle de fire skipene være i rute langs norskekysten.
Teknologien på skipene representerer et fremskritt når det gjelder utslipp til havs. De har hybrid motorteknologi, en blanding av gassdrevet LNG og batteri. Sævik lover utslippsfri seiling i verdensarvfjorden Geirangerfjorden i sommer.
Fire timer utslippsfri seiling
– Skipene kan seile fire timer på batteri i ti knops hastighet. Det er nok til å gå fra innseilingen til verdensarvområdet i Storfjorden til Geiranger og tilbake. Kravene om nullutslipp i verdensarvfjordene kommer først fra 2026. Vi leverer fire år før tiden. Du kan regne med at vi kommer til å markedsføre dette grundig. Vi tror vi kan nå et stort marked av miljøbevisste reisende.
– Virker teknologien?
– Ja, Havila Capella er testet i 40 dager før levering, og teknologien virker. Det er utrustet med to store batteripakker på til sammen 86 tonn. De kan lades både med landstrøm og ved hjelp av LNG-motorene, forklarer Sævik.
Skipene er også klargjort for ombygging til hydrogen fremdriftsløsning.
– Hvilke tidsperspektiv ser du for deg for videre utvikling mot nullutslipp?
– Det vil forundre meg om det ikke blir stilt krav om nullutslipp i neste anbudsrunde når denne perioden utløper. Jeg synes myndighetene var for passive i denne anbudsrunden. Med en moderne dieselmotor av typen TIR 3 kunne du greid å komme under kravene i anbudet om maksimalt utslipp på 59.000 tonn CO2 per skip årlig. Våre skip ligger på 48.000 tonn utslipp. Vi har lagt en halv milliard ekstra i utviklingen av teknologi, fordi vi tror at skal du være på vinnerlaget i fremtiden, må du levere på miljø.
– Må være mulig å tjene penger
Verdensarvfjordene: Krav om nullutslipp fra små skip
Hva som blir neste steg i utviklingen, om nullutslippsløsningen for skipsfart blir med ammoniakk eller hydrogen, er han usikker på.
– Det vil avhenge av pris, tilgjengelighet og hva som er best teknologisk. Vi ser en tendens til at hydrogen er dyrt å utvinne. Det eneste som er sikkert, er at løsningen må være økonomisk bærekraftig. Det må være mulig å tjene penger samtidig som løsningen er gunstig for klimaet.
Han peker på det enorme skiftet i miljøfokus.
– Da jeg selv satt i kommunal- og miljøvernkomiteen på Stortinget tidlig på 1990-tallet, ble det sett på som en stor miljøsatsing da vi økte bevilgningene til kalking av vassdrag fra fem til ti millioner kroner. Det var ikke mye snakk om at forurensningen kom sørfra, fra helt andre steder enn Norge.
Lever som en minstepensjonist
Det er langt fra sjefskontoret, som ligger på toppen av glasshuset «Diamanten» på Mjølstadneset utenfor Fosnavåg, til finansmiljøene i Oslo, London og New York. Både i distanse og i mer åndelig forstand. Man kan selvsagt ikke generalisere, og det finnes helt sikkert mennesker i de nevnte miljøene som deler Per Sæviks verdier og holdninger om at «det er lettere å spare en krone enn å tjene en». Men det som er klart, er at Sævik ikke strør om seg med luksus. Det mest prangende i hans liv må være nettopp det nevnte glasshuset.
– Jeg har aldri falt for fristelsen til økt forbruk. Skulle jeg ende opp som minstepensjonist når jeg en dag slutter å arbeide, skulle jeg klart meg helt fint, fastslår han. Han beskriver boligen han og kona Liv bor i hjemme i «Sævikane» på Remøy som et husbankhus bygd i 1971, der stort sett den eneste fornyelsen på disse 50 årene er at de skiftet utgangsdøra i fjor.
– De fleste mennesker her i landet lever nå materielt sett gode liv, men noe viktig har forsvunnet på veien mot det materielle samfunnet, sier han og bekrefter at han da tenker på åndelige verdier.
Selv ser han på arbeid som en velsignelse. Det er ikke nok å ha noe å leve av, man må også ha noe å leve for.
Han forteller at han har en årslønn på 700.000 kroner i tillegg til noen styrehonorarer. Og når staten har fått sitt, har han nok til å leve det livet han ønsker. Noe ønske om å stikke seg ut på øya med 350 innbyggere har han definitivt ikke.
I 2012 ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden – for innsatsen for sjøfartsnæringen, som fiskebåtreder, offshorereder og president i Rederiforbundet. I Per Sæviks ånd ble medaljen overrakt på det lokale bedehuset. Selvsagt stas, men den ligger i en safe, får vi vite, og den har ikke vært i bruk siden utnevnelsen. Han er for smålåten til å henge den gjeve medaljen på brystet.
– Jeg burde sikkert hatt den på meg da jeg var i audiens hos kongen for å takke.
Bibelske forretningsnavn
Her kommer det ny vei med opp mot 20 meter høye skjæringer
Havila-navnet ble tatt i bruk i 1997. Det er hentet fra Første Mosebok, der det står om landet ved Edens hage, som heter Havila. Også hans personlige aksjeselskap har navn fra dette landskapet - Pison AS. Pison er den første av elvene som renner rundt Havilalandet. Der var det gull, og det gullet var godt.
Det er også en verdi han holder frem – at det er viktigere at gullet er godt enn at det er mye.
Det gode gullet har Per Sævik og kona Liv rundt seg, med tre barn, tre svigerbarn og åtte barnebarn fra 8 til 26 år. Familiene bor innen fem minutters kjøretur fra hverandre. Som tredjemann i en søskenflokk på ni har han også en stor, nær familie rundt seg om man går et ledd videre.
Han uttrykker at han føler på et stort ansvar for bedriften og de ansatte. Men samtidig er det aller viktigste at familien har det godt og at de er et fellesskap.
De tre barna jobber alle i Havila-systemet i ulike lederroller. Njål leder shipping-satsingen, Hege er ansvarlig for hotellvirksomheten, mens Vegard er farens høyre hånd i konsernet, blant annet som styreleder i Fjord1.
Denne artikkelen ble først publisert i TU-magasinet nr. 1/2022
Tror ikke dette er slutten på Ukraina-støtte fra USA