Nordmenn sliter med posttraumatisk strømsyndrom etter krisevinteren for to år siden.
Selv om snittprisen i Sør-Norge endte på 51 øre/kwt i fjor, er strøm fortsatt brennbart både i politikken og i familieselskaper.
Mandag morgen hadde Østlandet en strømpris på over fem kroner. Før jul hadde Sørlandet en enkelttime på over ti kroner. Da fosser adrenalinet før man rekker å si «strømstøtte».
Frykt for industridød
Men under irritasjonen lurer en sterkere følelse: Redsel.
I 2023 stengte 176.000 tyske selskaper, hvorav 11.000 i industrien. Bilindustrien sliter og Volkswagen skal si opp titusenvis de neste årene.
EUs tidligere sentralbanksjef Mario Draghi tegner et dystert bilde av Europas situasjon: Fordi EU har høyere strøm- og gasspriser enn USA, står vi i fare for å miste industri dit. I tillegg stiller USA med fristende subsidier.
For Norge, med dyr arbeidskraft og mange smelteverk, er strømprisen helt avgjørende for at industrien skal bli her.

Milliarder i strømstøtte er litt som å tisse i buksa for å holde seg varm
Makspris øker forbruket
Framtidsfrykt er ren politisk kryptonitt. Derfor kappes partiene om å ha en mest mulig raus strømpolitikk. Mandag lovet Arbeiderpartiet å bevare strømstøtten i fire nye år og fjerne momsen på nettleia.


Frp og KrF vil sette en makspris på 50 øre/kwt for både husstander og bedrifter. (Tilfeldighetene vil det slik at det omtrent tilsvarer snittprisen i Sør-Norge i fjor). Rødt underbyr og vil ha 35 øre.
Regjeringen er uansett imot et slikt pristak. Det vil øke forbruket av en vare det er knapphet på, og fjerne alle incentiver til å spare strøm når det trengs som mest.
Da står man igjen med to valg: Enten må strømforbruket kuttes dramatisk, eller man må bygge flere kraftverk.
Norge satser på det siste.
Billigst med vind på land
Det billigste ville vært å la utbyggere bygge vindkraft på land, uten subsidier. Men kommunenes vetorett gjør dette nærmest umulig. Nå sist var det Sunnfjord kommune som sa nei til Snøheia vindkraftverk.
Det nest billigste er vannkraft, som plutselig er elsket av alle. Men potensialet er ikke kjempestort. Og større vannmagasin eller flere elver i rør gir naturinngrep som må utredes. Det tar tid.
Solenergi er foreløpig ikke lønnsomt, og kjernekraft er både kostbart og minst ti år unna.
.png)


NVEs prognoser om lavere strømpriser kan falle som et korthus
Sp-kabler til Norge
Derfor griper regjeringen til det siste alternativet: De legger penger på bordet for å bygge havvind. Nærmere bestemt 23 milliarder kroner.
Norges første havvind-park, Sørlige Nordsjø II, skal bli like stor som Oslo og stå ferdig om cirka seks år.
På grunn av Senterpartiets kabelmotstand skal all strømmen sendes til land i Kvinesdal.
Å sende deler av havvinden til utlandet, kunne redusert behovet for subsidier.
Senker strømprisen
På den andre siden: 7 havvind vil definitivt hjelpe på kraftsituasjonen i Sør-Norge, og senke strømprisen.
Volt Power Analytics/BCG anslår et fall på omtrent ti øre per kilowattime i det sørligste prisområdet, alt annet likt. Selv Nord-Norge vil merke havvind-effekten, ifølge analytikerne.
Delt på kontraktstid og årsproduksjonen utgjør statsstøtten grovt regnet 22 øre per kilowattime.
Hvis strømprisen blir lav og vindparken ulønnsom, må IKEA og de andre utbyggerne ta resten av regningen selv.

Nå kan du plugge solceller rett i stikkontakten
En god investering?
De 23 milliardene fra Staten skal fordeles over 15 år. Så for halvannen milliard i året får man:
- Mer kraft til folk og industri i Sør-Norge
- Lavere strømpris
- Oppdrag til norske havner, verft og skip
- Japanere, belgiere og IKEA til å investere i Norge
Til sammenligning fikk bedrifter og innbyggere 7,3 milliarder i strømstøtte og andre strømtiltak i fjor.
Å bedre strømstøtten til å gjelde alt over 50 øre, ville koste 5,2 milliarder mer i året – uten å gi en eneste kilowattime mer strøm i systemet.
Hvis havvinden senker strømprisen mer permanent, er det ikke sikkert at investeringen er så ille.