«Nei, havvind alene kan ikke erstatte all norsk gasseksport», skriver Jonas Kristiansen Nøland, Yannick Cyiza Karekezi og Martin Hjelmeland i en kommentar til et intervju med meg (krever abonnement) 3. oktober 2022.
Til det er mitt korte svar: Jeg uttalte aldri «alene»!
![Potensialet for havvind på norsk sokkel er enormt, mener professor Finn Gunnar Nielsen ved Universitetet i Bergen. Men det trengs en energimiks, påpeker han. <i>Foto: UiB</i>](https://images.gfx.no/290x/2741/2741992/nielsen_portrett_crop_0.jpg)
Et litt mer utfyllende svar er: Hovedpoenget i intervjuet er at sluttbrukerverdien av årlig energiinnhold i norsk gasseksport kan erstattes med vindenergi på et lite areal av norsk økonomisk sone, ca. 160 GW trengs. Det kan installeres på ca. 3 prosent av norsk eksklusiv økonomisk sone, ca. 800.000 kvadratkilometer.
![HP Norge](https://images.gfx.no/80x/2757/2757793/hp%2520logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy1244,cw8192,ch2731,2000x/2848/2848258/hp_day4_roz_ambiente_maja_0384_shot_086%2520(1).jpg)
Og: Forskning-grunnlaget finnes. 160 GW er mye mindre enn målene for EU/UK, som er over 400 GW. Det internasjonale energibyrået IEA regner i sin rapport World Energy Outlook Special Report (2019) med havvind som sannsynligvis den viktigste bidragsyteren til EUs kraftforsyning i 2040. Med sol og vind som viktigste energikilder er det opplagt at energimarkedet vil bli annerledes, men det var ikke tema for intervjuet.
Balansekraft
Selvsagt må balansekraft inn – det er ikke nytt. Men korrelasjon mellom vind i nordlige Nordsjø/Norskehavet og sydlige Nordsjø synker med avstand, det er godt for behovet for balansekraft, se Solbrekke et al (2020). Det kan også gi en merverdi til norsk vindkraft.
![Illustrasjonen øverst i artikkelen viser hvordan Finn Gunnar Nielsen ser for seg utbygging av havvind nok til å utligne dagens gasseksport. Han ble møtt av et debattinnlegg der forfatterne modifiserte illustrasjonen til denne versjonen for å vise hvor mye havvind de mener må til. Man vil trenge mer enn tre ganger mer havvind enn Nielsen anslo, mener de. <i>Illustrasjon: Opprinnelig</i>](https://images.gfx.no/290x/2742/2742433/Havvind_redigert.jpg)
Selvsagt er ikke vindenergi hele løsningen. Solenergi, vannkraft, kjernekraft, bioenergi med mer vil komme til å bidra. Det er nettopp denne miksen som gjør en stor andel sol og vind mulig i kraftsystemet. Hydrogen og ammoniakk kan bli viktige i transportsektoren og til «batteri», noe av problemet ligger i virkningsgradene. Vannkraft er nok det beste batteriet pr. i dag!
Men vi trenger ikke bruke all vindkraften til å produsere hydrogen, slik Nøland, Karekezi og Hjelmeland gjør i sitt regneeksempel. Det ville være en svært dårlig plan!
En sammensatt løsning
Løsningen for EUs karbonfrie kraftforsyning i 2050 ligger i et sammensatt energisystem, hvor energi fra havvind vil spille en sentral rolle. Og hvor Norge er det landet i Europa med de beste ressursene, se Bosch et al. (2018).
Dessuten vil en geografisk fordeling av havvindanleggene bidra til redusert behov for balansekraft.
![Sverige har allerede fire mindre havvindparker i drift. I Norge er Equinor i gang med byggingen av innovasjonsprosjektet Hywind Tampen. men hvem blir først med havvind i stor skala?](https://images.gfx.no/130x87/2733/2733283/Havvind%2520Sverige%2520Norge.png)
Sverige mot Norge: Hvem bygger ut havvind i stor skala først?