LONGYEARBYEN
Onsdag morgen gled katamaranen og testplattformen «Energy Observer» til kai i Longyearbyen, mens lave skyer la igjen sesongens første melisdryss på fjelltoppene.
– Vi klarte det, og nå ønsker vi å formidle et budskap her fra klimaendringenes «Ground Zero». Noe må gjøres. Om vi kan gjøre denne turen i disse krevende forholdene med fornybar energi i dag, kan fornybar energi brukes over alt i morgen. Ikke bare maritimt, men også på land, sier ekspedisjonsleder Jèrôme Delafosse til Teknisk Ukeblad.
Sol, vind og hydrogen
Når det er lyst, får båten energi fra solcellepaneler og vind. Overskuddsenergi blir brukt til å produsere hydrogen gjennom elektrolyse av sjøvann. Når det ikke er nok sol, bruker den hydrogen fra brenselcellene for å gi strøm til motoren.
Ideen bak prosjektet var å bruke hydrogen som lagringsenhet for energi i stedet for batterier. Om bord i katamaranen er det i dag 1,4 tonn batterier for korttidslagring, og åtte 350-bars hydrogentanker på 64 kilo.
– Om vi skulle lagret energi kun i batterier, ville batteripakken veid 15 tonn. Da ville båten beveget seg som en snegle, sier Delafosse.
Havvinger løste utfordringene
I fjor hadde «Energy Observer» problemer med å få nok energi til å produsere hydrogen under fart. De autonome vindturbinene båten var utstyrt med i fjor brukte mer energi enn de gav. Heller ikke kiter fungerte.
Nå er katamaranen utstyrt med havvinger. Det har vært et stort gjennombrudd.
– Nå kan vi seile i 4 til 6 knop på vinden og bruke energien fra solcellene til å fylle hydrogentankene, sier Delafosse.
Havvingene fungerer som et supplement når båten går for motor og reduserer energiforbruket. Under gode vindforhold kan katamaranen seile kun på vingene og bruke den elektriske motoren som hydrogenerator.
Årsaken til at båten tester ut alternativer til seil, er at ordinære seil krever mye rigging og vil skygge for solcellepanelene.
Havvingene står på flåttørene og holder seg oppe på master av karbon. De er intelligente og vinkler seg selv i riktig posisjon basert på informasjon fra vindsensorer og hvilken kurs båten skal holde. Hver vinge har en overflate på 31,5 kvadratmeter og kan rotere 360 grader.
Ifølge Delafosse er katamaranen er det største skipet som har prøvd havvingene. Han mener produktet er svært lovende og etter hvert kan produseres for cruisebåter og lastebåter. Simuleringer gjort på en rekke båter, viser at vingene reduserer energibehovet med mellom 18 og 42 prosent, ifølge prosjektet.
.png){kind=logo}
Lav solvinkel
For å forberede båten på Nord-Europa, hvor solen står lavere på himmelen, fikk «Energy Observer» 27 ekstra kvadratmeter med solceller forrige vinter. De totalt 168 kvadratmeterne kan produsere maks 28,5 kilowatt under ideelle forhold. For å drive båten trengs 9-10 kilowatt.
Til tross for utvidelsen av solcelleparken og midnattsol, produserte de ikke nok energi til at båten også kunne drive elektrolyse på overfarten fra Tromsø til Svalbard. Solvinkelen var lav og i tillegg hadde katamaranen skyet vær og lite vind under overfarten. Det fikk konsekvenser for farten, og båten måtte tære på hydrogentankene. Halvannet døgn etter skjema la båten til kai i Longyearbyen
Flytende testsenter
Katamaranen er et flytende testsenter, og målet er å hele tiden forbedre teknologi, og teste den i ulikt vær og klima. Ved fronten av breene i Isfjorden, fikk mannskapet bekreftet at hydrogenproduksjonen fungerer fint i vann som holder tre grader celcius, mens de i fjor jobbet i 33 grader varmt vann med samme resultat.
De jobber også med å utnytte mer av energien fra hydrogenet ved også å fange opp varmeenergien fra produksjonen. I år prøver de et lagringssystem for termisk varme.
På landstrøm
Ekspedisjonslederen sier katamaranen stadig blir sammenlignet med seilbåter, men der seilbåter i hovedsak får strøm og varme fra diesel, er «Ocean Energy» helt selvforsynt med fornybar energi.
– Når filmskaperne om bord skal lade batterier til utstyret, eller vi koker kaffi, kommer strømmen fra fornybar energi, sier han.
Likevel innrømmer han at det har hendt at de har plugget seg på landstrøm.
– Vi har et svært tett program etter krav fra partnerne våre. Når vi må komme et sted raskt, hender det vi lader på land. Men fra St. Petersburg til Longyearbyen har vi ikke gjort det, den strekningen har vi seilt selvforsynt, understreker han.
Båten har nå kurs mot Tromsø, hvor den kan være allerede 19. august. Derfra skal den videre til Bodø og Ålesund, før den setter kursen mot Scottland, Aberdeen og har som mål å være i London i oktober.
